Markedskommentar februar 2026

I februar 2026 ble markedene påvirket av skiftende forventninger til amerikanske rentekutt, ettersom inflasjons- og arbeidsmarkedsdata var noe motstridende. Investorene fortsatte å spekulere i hvor lenge Federal Reserve ville holde politikken uendret. Store teknologi- og AI-aksjer svingte kraftig da resultater og utsikter fra ledende chip- og plattformselskaper flyttet indeksene markant. Traden bort fra programvare-aksjer fortsatte. Handelspolitikken ble også en gjentakende risikofaktor: USAs høyesterett kjente sentrale tolltiltak ulovlige, etterfulgt av nye tollgrep som økte usikkerheten for globale selskaper og verdikjeder. Mot slutten av måneden kom finanssektoren under press da bankaksjer falt på økt fokus på private-kreditt-eksponeringer og likviditetsvilkår i privatkredittprodukter rettet mot private investorer. Geopolitikk dreide seg mye om USA–Iran-spenninger og forstyrrelser på oljeprisen.

Oslo Børs gikk sterkt, mens de store indeksene var preget av svakere utvikling for Mag7. I februar var MSCI World (EUR) opp +0,6 %, mens S&P 500 (USD) falt −0,9 %; VINX Nordic (EUR) var flat 0 % og Oslo Børs (NOK) steg +7,3 %, klart bedre enn globale aksjer. Kronen styrket seg rundt 2 % mot både EUR og USD i løpet av måneden, slik at MSCI World og S&P 500 falt hhv ca –2 % og −3,3 % i NOK.

I Norden (MSCI Nordic) utviklet aksjer innen teknologi, materialer og stabilt konsum seg sterkest i februar. Nokia var opp 16 % etter blant annet kontraktsannonseringer innen AI-infrastruktur. De svakeste sektorene var helse, syklisk konsum og finansielle tjenester. Innen helse var tungvekter Novo Nordisk ned –36 % etter skuffende resultatguiding og studieresultater.

Februars foreløpige PMI-tall viste at global samlet PMI steg med 0,5 poeng til 52,5, omtrent på et normalnivå og forenlig med rundt 3 % global BNP-vekst. Oppgangen ble drevet av USA og Kina, mens eurosonen trakk mest ned. I USA falt ISM for industrien til 52,4 i februar, men holdt seg fortsatt over markedsforventningen. University of Michigans foreløpige forbrukertillit økte igjen, men var fortsatt på svært svake nivåer – rundt 2,2 standardavvik under langtidssnittet – et tydelig pessimistisk syn på dagens situasjon.

I USA viste referatet fra FOMCs januar-møte en tydelig splittelse om videre rentebane—noen ønsket videre kutt dersom disinflasjonen fortsetter, andre ville holde uendret og samtidig holde døren åpen for renteøkninger hvis inflasjonen øker igjen. Amerikansk KPI falt i januar 0,3pp til 2,4 % (0,1pp lavere enn forventet), mens kjerne-KPI var som ventet (kjerne y/y ned 0,1pp til 2,5 %). Fremover peker forventningene fortsatt mot rentekutt, der markedet i hovedsak priser første reduksjon rundt midten av 2026 og videre kutt gradvis inn i 2027.

Norges Bank har ikke hastverk med å kutte styringsrenten og vil holde renten høy til inflasjonen klart er på vei tilbake mot 2 %. Høyere inflasjon enn ventet øker risikoen for at Norges Bank justerer opp inflasjons- og rentebanen. KPI var i januar opp 0,4pp til 3,6 % å/å, mens kjerne-KPI steg 0,2pp til 3,4 % å/å. Kjerneinflasjonen var klart over forventningene (rundt 3,0 %) og over Norges Banks anslag (rundt 2,9 %). Total-KPI var også over bankens prognose. Markedsprisingen ble mer “haukete” ila måneden og skjøv første kutt til rundt mars 2027.

Lange statsrenter falt noe i februar med lavere vekstforventninger og svekket risikosentiment, som øker etterspørselen etter lange statsobligasjoner. Amerikanske, tyske, norske og svenske langrenter falt hhv -30 bp, -20 bp, -9 bp og -21 bp for måneden.

Kredittmarkedene i Norden klarte seg bra i februar til tross for et svakere globalt risikobilde. Høyrentemarkedet ga +0,8 % i månedsavkastning, og kredittpåslagene endte måneden omtrent uendret rundt høye 400 bp, samtidig som forskjellene mellom enkeltutstedere økte og kursbevegelsene i større grad ble drevet av selskapsnyheter enn makro. Primærmarkedet var fortsatt åpent, men investorene var selektive—særlig mot svakere kreditter—slik at utstedelser i større grad ble ‘taps’ og fra mer etablerte navn. Obligasjoner innen oljeservice og shipping var spesielt sterke i februar. I Europa var kredittpåslagene opp mer; 13 bp for europeiske ITRX XOVER og 36 bp for amerikanske CDX HY.

Oljeprisen (brent i USD) holdt seg rundt USD70/fat i februar, men endte ned -2,6 % til USD70,8/fat. Oljemarkedet ble i stor grad styrt av geopolitikk og tilbudssidenyheter: USA–Iran-samtaler og økt risiko i Midtøsten la gjentatte ganger inn en risikopremie før det smalt etter at markedene stengte fredag. På tilbudssiden ble OPEC+ fortsatt ventet å gå videre med en liten kvoteøkning fra april, slik at markedet fulgte etterlevelse og faktiske volumer mer enn annonserte mål.

Europeisk naturgass var ned –22 % (Dutch 1mo fwd) i februar. Lagrene ble omtalt som uvanlig lave etter vinteren og støttet prisene tidligere i måneden, men varmere værprognoser senere reduserte etterspørselspresset og bidro til lavere priser.

Råvareindeksen CRB falt med -2,0 % i februar etter en blandet utvikling for underliggende råvarer; Kobber, aluminium, sink og jernmalm utviklet seg hhv +1 %, 0 %, -3 %, og –6 % (alle i USD). Hvete, soyabønner og mais steg hhv 8 %, 9 % og 3 % (alle i USD), mens ris (USD) falt –6 %.