Markedskommentar mars 2026

Markedene i mars ble påvirket av krigen i Iran som har spredt seg til store deler av Midtøsten og skapt betydelige globale ringvirkninger. Etter at USA og Israel angrep Iran på den siste dagen i februar, har regionen vært preget av krigshandlinger, med påfølgende avbrudd i råvareproduksjon og forsyningskjeder som har gitt økt markedsvolatilitet.

Midtøsten-konflikten representerer det største historiske tilbudssjokket for olje- og gassektoren, drevet av nær full stans i skipsfarten gjennom Hormuzstredet. Før konflikten passerte daglig rundt 20 millioner fat olje gjennom stredet, som tilsvarer om lag 25 % av global sjøbåren oljeeksport. Saudi-Arabia og UAE har delvis alternative eksportløsninger, mens Iran, Irak, Kuwait, Qatar og Bahrain i stor grad er avhengige av stredet. I tillegg går normalt betydelige andeler andre råvarer gjennom stredet, inkludert LNG (~20 % av global handel), aluminium (~10 %), urea (~25-30 %) som brukes i nitrogengjødsel, og helium (~33 %). Varigheten av konflikten er fortsatt usikker, men både fysisk ødeleggelse av produksjonsanlegg, infrastruktur og økte kostnader fra innsatsfaktorer vil kunne ta tid å normaliseres.

Oslo Børs fortsatte sin sterke utvikling i 2026, og hovedindeksen steg +9,3 % i mars. Hittil i år er OSEBX opp 22,5 %, som gjør første kvartal til det tredje beste kvartalet siden indeksen ble startet i 1995. Dette står i sterk kontrast til globale markeder, hvor S&P 500 (USD) endte det første kvartalet ned -4,6 % og MSCI World (MSCI ACWI NOK) endte ned -6,7 %. I mars var MSCI World ned -5,2 %, S&P 500 (USD) falt −5,1 % og VINX Nordic (NOK) falt -5,6 %. For den nordiske indeksen leverte alle sektorer negativ avkastning i mars, med unntak av energi og forsyning. Blant industriaksjer steg Norsk Hydro og Yara på Oslo Børs som følge av forstyrrelser på tilbudssiden, mens svenske og finske industriaksjer falt på grunn av frykt for svakere konjunkturer.

Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 4,0 % i mars, men oppjusterte rentebanen og signaliserer nå en til to rentehevinger i 2026. Oppjusteringen begrunnes med høyere inflasjon tidlig i året og økt usikkerhet knyttet til situasjonen i Midtøsten. Konsumprisindeksen steg 2,7 % år-over-år, lavere enn forventet, mens kjerneinflasjonen holdt seg på 3,0 %.

Lange statsrenter steg gjennom måneden på frykt for økt inflasjon. Amerikanske, tyske, norske og svenske langrenter steg henholdsvis +38 bp, +36 bp, +24 bp og +25 bp i mars.

Kredittmarkedene svekket seg noe i mars, samtidig som det globale risikobildet økte og lange renter steg. Det norske høyrentemarkedet falt -0,4 % i mars og primærmarkedet har svekket seg noe, spesielt for svakere kreditter.

Oljeprisen steg med over 60 % gjennom mars, som ga den største månedlige oppgangen siden oppstarten av Brent futures-markedet i 1988. Gassprisen i Europa steg også kraftig, mens raffinerte produkter som diesel og flydrivstoff hadde enda kraftigere prisoppganger i enkelte markeder.

Råvareindeksen CRB steg 18 % drevet av høyere energipriser. Gull hadde derimot sin svakeste måned siden 2008 og falt -12 %, men er fortsatt opp over +45 % de siste tolv månedene. Sølvprisen falt i overkant av -20 % i mars, mens aluminium-prisene steg over +10 % til om lag 3,450 dollar per tonn. Prisen for urea steg mer enn 50 % i flere markeder, og er opp over +80 % i Egypt.