Månedskommentar April 2023

Aksjemarkedene beveget seg i riktig retning i april. Nordiske kvartalsrapporter har i sum så langt vært bedre enn ventet. Innenfor industrisektoren har både marginutvikling og ordreinngang gjennomgående vist seg sterk. De store nordiske bankene har også vist en solid inntjeningsutvikling. 

Aksjer innen kommunikasjonstjenester, legemidler og eiendom ledet an i Norden (MSCI Nordic). Innen kommunikasjonstjenester leverte Telia bedre resultater enn forventet og forventningene til Kahoot ble oppjustert før rapportslipp. De svakeste sektorene var teknologi, materialer og energi. Innen teknologi skuffet Nordic Semiconductor med langt svakere resultater og guiding enn forventet som følge av lavere etterspørsel.  

Bankkrisen fortsatte med First Republic som ble tatt over av FDIC, mens innskuddene ble videresolgt til JP Morgan. Regionbanken baserte seg i stor grad på innskuddsfinansiering og mistet på kort tid halvparten av disse, noe som gjorde at dens finansieringskostnad økte til uholdbare nivåer. 

Preliminære PMI’er utviklet seg noe blandet i april med relativt sterke tjeneste-PMI’er, men svakere manufacturing PMI’er. Global PMI ventes å ha nådd 54 og impliserer med det en vekst på rundt 4%. USAs ISM Manufacturing steg 0,8 til 47,1, noe bedre enn forventet, men fortsatt nær resesjonsnivåer. Etter noen sterke måneder etter gjenåpningen, falt den kinesiske innkjøpssjefsindeksen til under 50. Arbeidsledigheten fortsetter å være lav, og lønnsveksten holder seg på sterke nivåer, noe som underbygger fortsatt høy inflasjon. I Norge ble streiken løst med bedre vilkår for de lavtlønnede, mens den totale lønnsveksten ble uforandret på 5,2%. I USA viser Atlanta Feds siste lønnsvekstundersøkelse 6,5% vekst, mens BNP-rapporten for Q1 viste 5% vekst i lønnskostnad per enhet. 

Konsumpriser i den vestlige verden fortsetter på høye nivåer med noe blandet utvikling etter at energi- og matpriser (i USD) har falt tilbake den siste tiden, mens prisveksten i servicenæringer holder seg sterk. Den amerikanske konsumprisindeksen kom inn lavere enn forventet, mens kjerne-KPI fortsatte å stige, opp 5,6%. I Norge steg både KPI og kjerne-KPI til hhv 6,5% og 6,2%.  

Sverige og New Zealand hevet begge styringsrentene med 50 bp i april. Riksbankens beskjed om videre hevinger - i enten juni eller september – var mer forsiktig enn markedet hadde ventet seg, og korte renter falt derfor tilbake. 

Lange statsrenter beveget seg lite relativt til foregående måneder. Amerikanske tiårsrenter falt med 5 bp til 3,4%, mens tyske, norske og svenske steg med hhv 2 bp, 12 bp og 8 bp til hhv 2,3%, 3,1% og 2,3%. De amerikanske og norske rentekurvene er inverterte, og rentemarkedet signaliserer dermed resesjon. 

I kredittmarkedene fortsatte den sterke utviklingen siden starten på året, og DNB Markets’ nordiske høyrenteindeks var opp 1,6% i april og opp 4,2% hittil i år. Oljesektoren var sterkest, mens eiendomssektoren var svakest. Internasjonalt så vi europeiske og amerikanske investment grade-kredittpåslag falle svakt tilbake. 

Råvareprisene utviklet seg svakt i april. Metallene – kobber, aluminium, sink og jernmalm - var alle ned. Matråvarene – hvete, ris, soyabønner og mais – det samme. Naturgassprisen i Europa fortsatte nedover etter at den nest varmeste vinteren i nyere tid i kombinasjon med høy import av LNG, førte til at det ble rapportert sesongmessig rekordhøye varelagre i starten av måneden. Oljeprisen var til motsetning noe opp etter at OPEC+ i starten av måneden overrasket med å annonsere kutt i produksjonen.  

Den norske kronen fortsatte å svekke seg i april. Uforutsigbare skatteendringer, høy vekst i offentlig sektor og svakere konkurransekraft er nok med på å forklare den lengre trenden. I april kan et mindre kutt i kronesalget enn ventet ha bidratt til ytterligere nedgang i nordmenns kjøpekraft.