Markedskommentar Oktober 2023

Geopolitisk uro i Midtøsten preget nyhetsbildet i oktober, men markedsutviklingen kan antakelig forklares vel så mye av økte langrenter i USA, der aksjer og eiendom stadig får en høyere alternativavkastning å måle seg mot. Det nordiske aksjemarkedet steg marginalt (i NOK) under måneden mens Oslo Børs fondsindeks, S&P 500 (i USD) og verdensindeksen falt tilbake.

I Norden (MSCI Nordic) utviklet aksjer innen helse, energi og materialer seg sterkest i oktober. Innen helse så hadde tungvekter Novo Nordisk nok en sterk måned med en oppgang på 10 % etter å ha løftet sin guiding for salg og driftsresultat for året. De svakeste sektorene var kraft, kommunikasjonstjenester og IT. Innen IT var Dustin ned -37 % etter å ha varslet om en betydelig emisjon for å ta ned gjeldsbelastningen, der storeier Axel Johnson Group er garantist. Rapporteringssesongen for tredje kvartal har så langt vært preget av at selskaper som ikke har møtt konsensus forventninger har blitt straffet betydelig.

Preliminære PMI’er er forventet å ha svekket seg i oktober med global PMI ned til rundt 50,4. Europa og Japan viser svekkelse, mens det går overraskende sterkt i USA. ISM manufacturing steg til 49 mot ventet 47,8. USA rapporterte også sterk GDP-vekst på 4,9% i tredje kvartal. I USA viste Atlanta Feds siste lønnsvekstundersøkelse 5,2 % årsvekst. Konsumpriser i den vestlige verden har falt tilbake fra høye nivåer, men fortsetter å rapporteres over sentralbankenes mål. Den amerikanske konsumprisindeksen holdt seg på en årstakt på 3,7 % i september, mens kjerne-KPI falt til 4,2 %.

I Norge falt KPI og kjerne-KPI betydelig i september, til hhv 3,3 % og 5,7 %. Kjerne-KPI er ventet videre ned de neste månedene, men en fortsatt svak krone og lønnsinflasjon over 5 % kan gjøre at Norges Bank hever renten i desember.

Den norske kronen svekket seg betydelig mot euro, dollar og gull i oktober etter å ha vært generelt svak i 2023.

Etter at stimulansetiltak økte pengemengden i den vestlige verden voldsomt under pandemien så har den siste tids innstrammende pengepolitikk gjort at pengemengdeveksten har kommet kraftig ned. Veksten i pengemengdeaggregatet M2 har i Norge steget 1 % det siste året, men er ned 1,4 % i 2023. Kredittveksten holdt seg på en årstakt på 4,1 % i september. I USA var pengemengden (M2) ned 3,2 % år-over-år. Sterk negativ pengemengdevekst er ytterst sjelden og har vært forbundet med kraftig tilbakegang i økonomien, men dette må ses i sammenheng med den kraftige stimulansen tidligere år.

Lange statsrenter steg betydelig i USA i oktober, mens de så mindre endring i Europa. Ettersom kortrentene holdt seg relativt stabile så er rentekurven i USA mindre invertert enn på mange måneder. De-invertering av rentekurven har historisk sammenfalt med starten på en resesjon. Amerikanske statsrenter (i teorien brukt som risikofri rente) på 5% gir andre aktivaklasser konkurranse ettersom investorer forventer at forventet avkastning i mer risikable investeringer, som aksjer og eiendom, gir en premie til statsobligasjoner.

I kredittmarkedene fortsatte DNB Markets’ nordiske høyrenteindeks sin sterke utvikling og var opp 0,2% i oktober og 8,4% så langt i år. Shipping, finans og oljerelatert virksomhet har ledet an i 2023, og også denne måneden ga god avkastning, mens eiendomssektoren hadde en tøff måned og var ned betydelig. Kredittpåslagene steg noe i Norden, men mer i Europa og USA.

Oljeprisen reagerte ikke som mange så for seg etter Hamas sine angrep og var ned -8% i oktober. Prisen ventes å reagere kraftigere hvis krigen skulle spre seg til andre deler av regionen. Krigsutbruddet viste seg å være mer avgjørende for naturgassprisen, som steg i oktober på tross av høye lagre og mildvær. Nedstegning av gassfelt i Middelhavet og forstyrrelser på frakten gjennom Hormuz-stredet bidro til oppgangen. Basemetallene kobber, aluminium og sink falt tilbake. Matråvarene hvete, ris, soyabønner og mais så beskjeden oppgang.