Markedskommentar juni 2026

Juni ble preget av et tydelig skifte i hvilke aksjer som drev markedsutviklingen, der investorer reduserte eksponeringen mot Mag7 etter hvert som spørsmålene ved avkastningen på Big Techs store AI-investeringer økte, mens halvleder-, minnebrikke- og AI-infrastrukturselskaper fortsatt var vinnere. Samtidig holdt et mer haukete Federal Reserve, sterke arbeidsmarkedstall og seig inflasjon renterisikoen høy og presset vekstaksjer. Olje var en annen sentral driver: Iran-konflikten og uro rundt Hormuzstredet løftet energipriser og inflasjonsfrykt til å begynne med før en avtale mellom USA og Iran bidro til lavere priser og mindre markedsstress. SpaceX’ børsnotering og raske vekst til mega-cap-status økte bekymringen for spekulativ overdrivelse. Aksjemarkedene var fortsatt støttet av sterke resultatforventninger og etterspørsel etter AI-infrastruktur, men juni viste et klart skifte fra bred optimisme til mer selektiv risikotaking.

Juni utviklet seg blandet for de viktigste aksjeindeksene. MSCI World (i NOK) var uendret for måneden, mens S&P 500 falt -1,1 % i USD etter en svakere måned for amerikanske large-cap-aksjer. Nordiske aksjer var positive i NOK, med VINX Nordic opp 3,3 %, mens Oslo Børs skilte seg negativt ut og falt -4,7 % i NOK, særlig tynget av lavere oljepris og svakhet i energirelaterte aksjer. Valutabevegelsene påvirket betydelig da kronen svekket seg med -6,6 % mot dollar og -4,7 % mot euro, noe som løftet avkastningen på utenlandske aksjer for norske investorer og gjorde globale og nordiske markeder klart sterkere målt i NOK enn i lokal valuta.

I Norden (MSCI Nordic) utviklet aksjer innen helse, syklisk konsum og finans seg sterkest i juni. Novo Nordisk var opp 7% etter sterk vekst for Wegovy-pillen, regulatoriske godkjennelser i Storbritannia og De forente arabiske emirater og forventinger om snarlig EU-godkjenning. De svakeste sektorene var teknologi, energi og materialer. Innen teknologi var tungvekterne Nokia og Ericsson svake i tråd med korreksjonen i AI-relaterte aksjer.

Junis foreløpige PMI-tall pekte mot sterkere global vekstimpuls, med en oppgang på ca 0,5 poeng i global composite PMI til 52,8, forenlig med rundt 3 % global vekst. Bedringen var bred på tvers av eurosonen, USA og Japan, med industrien som viktigste driver på det sterkeste nivået siden 2022, mens tjenestesektoren også bedret seg, men fortsatt lå under nivået før Iran-krigen. I USA steg ISM manufacturing PMI (for industrien) til 55,7 i juni, det høyeste nivået siden mai 2022. Amerikansk forbrukertillit var derimot fortsatt svært svak: University of Michigan-indeksen hentet seg bare beskjedent inn fra rekordlave nivåer, med endelig juni-tall ventet på rundt 50.

Federal Reserve holdt styringsrenten uendret på 3,50–3,75 % i juni, men møtet var haukete: FOMCs mediananslag for renten ved utgangen av 2026 ble løftet til 3,8 % fra 3,4 %, og signalet gikk fra ett ventet rentekutt til én ventet renteheving. Rentebudskapet ble forenklet, fremoverskuende signaler ble fjernet, sentralbanksjef Warsh understreket inflasjonsmålet på 2 %, og Fed varslet nye arbeidsgrupper for kommunikasjon, balansen, data, produktivitet og arbeidsmarkedet samt inflasjonsrammeverket. KPI for mai styrket seg som ventet, med hoved-KPI opp 0,4 pp til 4,2 % og kjerneinflasjon opp 0,1 pp til 2,9 %. Markedet priset i slutten av juni inn om lag 30 bp med Fed-innstramming innen utgangen av 2026, til en forventet rente rundt 3,93 %.

Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 4,25 % i juni, men leverte et haukete budskap ved å løfte rentebanen og signalisere at det trolig vil bli nødvendig å heve styringsrenten videre på ett av de kommende møtene. Referatet viste at komiteen fortsatt vurderte pengepolitikken som restriktiv, men ønsket å bringe inflasjonen tilbake til målet innen rimelig tid; minst ett medlem argumenterte først for en renteheving, med bekymring for at innretningen ikke var stram nok, men stemte til slutt med flertallet for å avvente mer informasjon. Prisutviklingen for mai var fortsatt for høy: hoved-KPI falt 0,3 pp til 3,1 %, i tråd med forventningene, mens kjerne-KPI steg 0,2 pp til 3,4 %, 0,1 pp over både konsensus og Norges Banks prognose. Markedet indikerte ved slutten av juni en august-heving til 4,50 %.

Lange statsrenter steg i USA, men falt i Europa i juni. Amerikanske tiårsrenter steg 3 bp, mens tyske, norske og svenske tiårsrenter falt hhv -8 bp, -11 bp, og -14 bp for måneden.

Det nordiske høyrentemarkedet var robust i juni til tross for mer ujevnt globalt risikosentiment. DNBs nordiske høyrenteindeks steg 0,6 %, noe som løftet avkastningen hittil i år til 3,8 %. Avkastningen var positiv på tvers av hovedsegmentene, med norsk high yield opp 0,6 %, svensk high yield opp 0,7 %, energi opp 0,6 % og ikke-energi opp 0,6 %, mens sektorutviklingen var mer blandet: øvrig industri, oljeservice og finans gjorde det best, mens sjømat, helse og TMT var svakere. Spreadene økte med 11 bp til 476 bp, men mesteparten av økningen skyldtes indeksrebalansering, slik at den underliggende markedsdrevne spreadutgangen var beskjeden. Primærmarkedet holdt seg sterkt, med EUR 3,0 mrd. i emisjonsvolum fordelt på 30 transaksjoner, men aktiviteten var konsentrert rundt større, sikrede og internasjonale utstedelser. I Europa (ITRX XOVER) var kredittpåslagene ned 14 bp, mens opp 6 bp for amerikanske CDX HY.

Oljeprisen (brent i USD) falt -23 % til USD72/fat i juni. Energimarkedene ble først og fremst drevet av geopolitisk risiko, med stigende oljepriser tidlig i måneden etter at konflikten mellom USA og Iran eskalerte. Risikopremien falt senere i måneden etter hvert som forhandlingene gikk fremover, stredet delvis åpnet igjen og markedet i økende grad la til grunn at oljen ville fortsette å flyte til tross for vedvarende regionale spenninger. Brent falt markant tilbake fra de krigsdrevne toppnivåene og ga dermed tilbake nesten hele konfliktpremien. Europeiske gasspriser falt også gjennom måneden der en sterk tilbudsside fra vekst i nordamerikansk LNG eksport og svakere etterspørsel fra Europa og Asia.

Råvareindeksen CRB falt med -6,7 % i juni der fri flyt i Hormuz også vil redusere krigspremien for råvarer; Kobber, aluminium, sink og jernmalm utviklet seg hhv -2 %, -16 %, +1 %, og -5 % (alle i USD). Hvete, soyabønner og mais falt hhv -6 %, -4 % og -8 % (alle i USD), mens ris (USD) steg 2 %.