Markedskommentar 2025

2025 ble et svært sterkt år i aksjemarkedene, til tross for perioder med høy volatilitet særlig knyttet til president Trumps handelspolitiske utspill og utviklingen innen kunstig intelligens. Globale aksjer leverte sterk avkastning, med MSCI World Index (USD) opp 21,1 %, mens amerikanske aksjer representert ved S&P 500 (USD) steg 16,4 %. USA leverte dermed sitt tredje år på rad med tosifret avkastning. På grunn av den kraftige dollarsvekkelsen så steg derimot S&P 500 målt i NOK kun med 3,1 %. Europa (EuroStoxx 50 indeks USD) og Emerging Markets (MSCI Emerging Markets indeks USD) steg henholdsvis 34,1 % og 30,6 %. Aksjemarkedet her hjemme leverte også en solid avkastning hvor fondsindeksen OSEFX (NOK) steg 20,3 %, støttet av en bred sektoroppgang og økt verdsettelse. Nordiske aksjer samlet sett (VINX, NOK) var opp 8,4 %, der svak utvikling i Danmark bidro til å trekke ned avkastningen relativt til Norge og Sverige.

Utviklingen i aksjemarkedene gjennom året var i stor grad drevet av store tematiske drivere som utviklingen innen kunstig intelligens, president Trumps handelspolitiske kursendringer og krigen i Ukraina. Året startet med kraftige bevegelser i teknologisektoren etter kinesiske gjennombrudd innen kunstig intelligens, som utfordret etablerte amerikanske aktører. Våren 2025 ble preget av president Trumps såkalte «Liberation Day», der nye og høyere tollsatser ble varslet. Dette førte til kraftige markedsbevegelser i april, særlig innen industriselskaper og eksportrettede sektorer. Selv om deler av tiltakene senere ble justert eller utsatt, bidro handelspolitikken til økt usikkerhet gjennom store deler av året. Krigen i Ukraina og gjentatte fredssamtaler førte til dels til store svingninger for særlig energi og forsvarsrelaterte aksjer. Markedene gir lav sannsynlighet for snarlig våpenhvile. Senere i året bidro økte investeringer innen kunstig intelligens og økende diskusjon rundt lønnsomhet og verdsettelse til nye svingninger.

I Norden var den svake utviklingen innen helsesektoren hovedgrunnen til at avkastningen hang etter det globale aksjemarkedet i 2025, hovedsakelig som følge av betydelig kursfall i Novo Nordisk. Aksjen ble presset av økende konkurranse, svak posisjonering innen konsumentmarkedet, reduserte priser, regulatorisk usikkerhet og reduserte inntjeningsmultipler. Industri og finans sto for de største positive bidragene i Norden. På Oslo Børs var utviklingen bredere, men særlig finans utmerket seg positivt også her. Energisektoren hadde også et positivt bidrag, på tross av betydelig fall i olje- og gassprisen gjennom året.

Økonomiske nøkkeltall viste et noe blandet bilde i 2025 med fortsatt geopolitisk usikkerhet. Global Composite PMI har indikert økonomisk vekst rundt 3 %. Den mye fulgte ISM manufacturing i USA falt fra 49,3 til 48,2 ila året. I eurosonen steg innkjøpssjefsindeksen fra 46,6 til 49,6. Mens i Kina falt RatingDog Manufacturing PMI fra 50,5 til 49,9.

Kredittmarkedene leverte god avkastning i 2025. Nordiske høyrenteobligasjoner steg 8,4 %, mens europeiske og amerikanske høyrenteobligasjoner var opp henholdsvis 5,2 % og 8,6 %. Relativt høye pengemarkedsrenter og fall i kredittpåslagene bidro til den sterke avkastningen. Aktiviteten i primærmarkedet var høy, og misligholdene forble lave, til tross for perioder med økt volatilitet.

Hovedtyngden av sentralbanker i den vestlige verden kuttet styringsrentene videre i 2025 tross at konsumprisindeksene holder seg over inflasjonsmålene. Svakere arbeidsmarkeder og behovet for å refinansiere store mengder gjeld bidro til kuttene. Etter at den amerikanske sentralbanken kuttet styringsrenten ytterligere 25 bp i desember så har de kuttet med 75 bp totalt i 2025 til 3,5 %-3,75 % intervallet. Markedet priser nå inn 50 bp kutt i 2026.

Med svake økonomiske nøkkeltall og lavere KPI, så kuttet den europeiske sentralbanken (ECB) 100 bp i 2025. ECB signaliserer ikke videre kutt i 2026 ettersom vekst- og inflasjonsforventningene har kommet opp ila andre halvår. I Sverige kuttet Riksbanken videre 75 bp til 1,75 % i 2025, men venter nå av samme grunner som ECB ikke kutt i 2026.

Norges Bank kuttet styringsrenten med 50 bp til 4,0 % i 2025 tross at kjerne-KPI holdt seg godt over målet, og arbeidsmarkedet har stått seg relativt bra, selv om vi har sett en liten økning i ledigheten. Norges Bank og markedet forventer nå to kutt i 2026, det første i juni.

Lange statsrenter falt i USA men steg i europeiske land i 2025. Amerikanske tiårsrenter falt 40 bp til 4,2 %, mens norske, tyske og svenske tiårsrenter steg hhv 30 bp, 49 bp og 41 bp til hhv 4,2 %, 2,9 % og 2,8 %. Kutt i styringsrentene og lavere kortsiktige renteforventninger resulterte altså ikke i lavere langrenter, slik at rentekurvene flatet ut / ble brattere. USD svekket seg med 13 % mot NOK, med omtrent samme svekkelse mot EUR.

Råvaremarkedene viste stor spredning for 2025. Det ble et kanonår for gull og sølv, med en prisstigning (målt i USD) på henholdsvis 65 % og 148 %, som følge av geopolitisk usikkerhet, dollarfall og økt etterspørsel etter sikring. Kobber og aluminium viste også sterk oppgang (målt i USD) på henholdsvis 38 % og 16 %. Derimot endte prisen på olje (brent) året på rundt 61 dollar per fat, om lag 14 dollar lavere enn ved inngangen til året. Fallet ble drevet av tilbudsoverskudd etter at OPEC+ gradvis rullet tilbake produksjonskutt, kombinert med høyere enn ventet produksjon fra non-Opec. Gassprisen hadde også et vanskelig år og endte ned 43 % målt ved Nederlands TTF en måneds termin (EUR/mwh). Nedgangen ble drevet av økt amerikansk eksportkapasitet, lavere etterspørsel fra Asia samt varmere vær gjennom vinteren i deler av Europa.

Det er fortsatt ubalanser å følge med på. Blant annet fortsetter USAs statsgjeld å øke, mens Kina har rekordhøyt eksportoverskudd.