Markedskommentar januar 2025

Innsettelsen av President Trump, forventninger om økte tollsatser i viktige regioner og AI-nyheter preget markedet i januar. Det globale aksjemarkedet hadde en sterk åpning på året med verdensindeksen opp 3,8 % målt ved MSCI World Index (NOK) og fortsatte med det den gode utviklingen fra fjoråret. Det nordiske aksjemarkedet (VINX NOK) kunne også vise til en god start på året med en oppgang på 4,2 % drevet av det svenske (SAX SEK) og norske aksjemarkedet (OSEFX NOK) som steg henholdsvis 7,6 % og 6,7 % etterfulgt av Finland (HEX EUR) opp 6 % mens Danmark (MXDK DKK) falt 1,9 %. Europeiske aksjer steg hele 8,0 % målt ved Euro Stoxx 50 (EUR) og amerikanske aksjer var opp 3,2 % målt ved S&P 500 (USD). Kinesernes fremskritt innen kunstig intelligens sjokkerte det amerikanske aksjemarkedet i slutten av januar da selskapet Deepseek lanserte språkmodellen R1 som skal prestere på høyde med Open AIs Chat GPT til en brøkdel av prisen. Store amerikanske teknologiselskaper falt kraftig på nyheten med Nvidia ned hele 17 %.

I det norske aksjemarkedet (OSEFX NOK) utviklet aksjer innen både syklisk og defensivt konsum samt sektoren materialer seg sterkest i januar. Oppdrettsselskapene på Oslo Børs gjorde det bra i januar, drevet av lavere kvalitetsnedgradering av laks ifølge Mattilsynet og sterk biomassevekst rapportert av Fiskeridirektoratet. I tillegg leverte verdens største oppdretter Mowi en oppdatering til markedet som viste bedre marginer enn forventet drevet av sterk prisrealisering som styrket investorenes tillit til sektoren. Svakeste sektorer var helse, utilities og eiendom hvor markedet nå priser inn noe færre rentekutt i Norge enn ved starten av året som kan ha en negativ påvirkning på disse sektorene. I det nordiske markedet var finans og IT de sterkeste sektorene i januar mens utilities og helse bidro negativt.

ISM Manufacturing PMI for USA steg til 50,9 i januar fra en nedrevidert 49,2 i desember 2024, og overgikk forventningene på 49,8. Nonfarm Payrolls kom inn på 256 000, over forventede 160 000 og forrige periodes 212 000. I Eurosonen falt PMI (HCOB) til 45,1, noe svakere enn forventede 45,2. Kinas Caixin Manufacturing PMI landet på 50,5, under forventede 51,7. Arbeidsledigheten i Eurosonen var 6,3 %, i tråd med forventningene. I USA var arbeidsledigheten 4,1 %, lavere enn forventede 4,2 %.

I kredittmarkedene fortsatte høyrenteobligasjoner sin sterke utvikling fra fjoråret med DNB Markets’ nordiske høyrenteindeks med en oppgang på 0,9 % og amerikanske høyrenteobligasjoner steg 1,4 % i januar. Kredittpåslagene i USA og Europa falt, mens de nordiske var flate gjennom måneden. Lange statsrenter hadde en blandet utvikling hvor den svenske 10-åringen falt tilbake mens den tyske steg. Amerikansk og norsk 10-års stat endte måneden tilnærmet uendret. Den norske kronen styrket seg marginalt mot USD, EUR og SEK i januar.

Oljeprisen hadde en volatil utvikling i januar hvor markedet navigerte mellom amerikanske sanksjoner mot russisk olje og Trumps ønske om å øke oljeproduksjonen samtidig som han skal fylle på de strategiske oljelagrene. En annen usikkerhet er hvordan USAs toll på olje importert fra Canada vil påvirke oljemarkedet. På det meste var oljeprisen opp 10 % før den endte måneden med en oppgang på 2,8 %.

Gassprisen, målt ved 1-månedsterminen i Nederland, fikk en sterk start på året med en oppgang på 8 %, og er dermed opp hele 80 % sammenlignet med året før. Prisveksten skyldes solid etterspørsel fra både Europa og Asia, samt EUs innføring av strengere mål for gasslagrenes fyllingsnivåer i 2025. De nye kravene begrenser fleksibiliteten til å trekke ned lagerbeholdningen ved kaldt vær eller lav fornybar produksjon, slik man har sett nylig. I tillegg påvirkes gassmarkedet av lavere LNG-forsyninger og usikkerhet rundt lagernivåene. BloombergNEF anslår at europeiske gasslagre vil være på 27 % ved utgangen av mars, men dette avhenger i stor grad av været. Samtidig er LNG-tilførselen nedjustert med 13 % for resten av fyringssesongen på grunn av begrenset tilbud og økt global etterspørsel. Prisforskjellen mellom Asia og Europa vil styre LNG-strømmene, og Europa har tidligere vist evne til å betale høyere priser for å sikre tilstrekkelig forsyning.

Basemetallene hadde en blandet utvikling hvor kobber og aluminium steg henholdsvis 3,6 % og 3,5 % mens Zink falt 7,4 %. Matråvarene hvete, soya og mais steg mens ris hadde en flat utvikling. Gull hadde en sterk start på året med en oppgang på 6,3 %.