Månedskommentar Mars 2023

Banktrøbbel ga en blandet børsmåned. Fondsindeksen på Oslo Børs falt med -3,2 %, mens den nordiske VINX indeksen målt i norske kroner steg med 3,4 %. Sektorene finans, eiendom og energi hadde en svak måned i Norden, mens helse og konsumvarer gjorde det bra. Rentefall ga kursoppgang for teknologiaksjer i USA. Nasdaq-indeksen steg med hele 6,7%. 

I mars gikk amerikanske Silicon Valley Bank overende, en spesialbank for teknologibransjen og venture miljøet i Silicon Valley. Renteoppgangen ga SVB store tap på sin beholdning av statsobligasjoner. Dette var skjult i regnskapet, hvor beholdningen ikke førtes til virkelig verdi, men som hold-til-forfall. I tillegg hadde SVB stor eksponering mot pre-IPO teknologiselskaper, hvor verdiene har svekket seg. SVB hadde også en stor andel av sine innskudd fra store innskytere, som typisk er mer flyktige enn innskudd fra personkunder. En feilet kapitalinnhenting førte til bekymring blant innskytere og et «bank run», hvor mange av bankens kunder tok ut sine penger. Den 10. mars måtte banken stenges og tas over av det amerikanske banksikringsfondet, FDIC. SVB ble den nest største bankkollapsen i USAs historie. Med eiendeler på 212 milliarder dollar var SVB før nedleggelsen den 16. største banken i USA. To dager senere ble også Signature Bank stengt, en krypto-fokusert bank med eiendeler på 118 milliarder dollar. 

Den plutselige kollapsen av SVB førte til betydelig utgang av innskudd fra amerikanske regionbanker. Alternativet til bankinnskudd er korte statsobligasjoner, som både gir en høyere rente og full sikkerhet fra Staten (i motsetning til bankinnskudd, som kun er forsikret opp til 250 tusen dollar). Amerikanske regionbanker stupte på børsen.  

For å hindre ytterligere panikk gikk sentralbanken FED, banksikringsfondet FDIC, og finansdepartementet US Treasury sammen og garanterte for alle innskudd i SVB og Signature Bank. Eventuelle tap skal dekkes av en avgift på banksektoren. FED etablerte også en fasilitet hvor bankene kan låne i sentralbanken mot sin beholdning av statsobligasjoner til pari kurs, selv om virkelig verdi er lavere.  

Frykt i det globale bankvesenet førte til økt press på svake aktører. Credit Suisse har lenge slitt med feilet trading, sur derivateksponering og svak lønnsomhet. Banken har vært involvert i flere skandaler, inkludert skatteunndragelse, regnskapsskandaler, CEO fratredelse, og store tap i kollapsen av hedgefondet Archegos Capital. Sveitsiske banker har også mistet sitt fortrinn rundt hemmelighold; i 2018 ble bankene pålagt å dele kontodata relatert til skatteunndragelse. Svak finansiell utvikling har over tid ledet til store tap av innskudd for Credit Suisse. 

I midten av mars uttalte Credit Suisse’ største eier, den saudiske nasjonalbanken, at den ikke ville bidra i en ny kapitalinnhenting. I etterkant måtte den sveitsiske nasjonalbanken bidra med betydelig likviditet til banken. Den 19. mars kom melding om at Credit Suisse blir sammenslått med Sveits’ største bank UBS. Dette er i praksis en tvangssammenslåing i regi av den sveitsiske regjeringen og sentralbanken. 

Fondsobligasjonene taper alt i Credit Suisse, mens noe av egenkapitalen reddes. Dette er spesielt, ettersom egenkapital står foran tier-1 obligasjoner i kapitalstrukturen. Men, ordlyden i obligasjonsdokumentasjonen åpner for tap når banken må reddes av myndighetene. Fondsobligasjoner på til sammen 17 milliarder dollar nulles. Egenkapitaleierne i Credit Suisse får oppgjør i UBS-aksjer med et bytteforhold som innebar et 60% tap sammenlignet med børskurs. Tap for AT1 obligasjoner er kontroversielt. Regulatoriske myndigheter i EU rykket ut med melding om at deres resolusjonsmekanisme, i motsetning til i Sveits, innebærer at all egenkapitalen skal tapes før AT1 obligasjoner bærer tap.  

I mars økte rentemarginene for bankobligasjoner, særlig på fondsobligasjoner og særlig for banker som oppfattes som svake i USA og Europa. Nordiske banker ble også påvirket. Fondsobligasjoner denominert i norske kroner har den siste tiden spreadet ut med cirka 30 basispunkter. Det er også økte priser på konkursforsikring for banker som oppleves som svake i Europa og USA, for eksempel gjennom Credit Default Swaps. DNBs nordiske High Yield indeks var marginalt ned i mars (-0.05%).  

Pengeflyt inn i statsobligasjoner førte til fallende statsrenter. Amerikansk 2-årig statsrente falt fra 4,8% til 4,0% i mars, mens 10-årig statsrente falt fra 3,9% til 3,5%. Selv om bevegelsen var kraftig, er statsrentene bare tilbake på nivå fra utgangen av januar. 

Tross trøbbel i banksektoren hevet flere sentralbanker renten. FED i USA økte med 25 basispunkter til 4,75-5,0%. FEDs var likevel forsiktige i sin formulering rundt videre renteoppgang, noe som ledet til spekulasjoner om at renteoppgangen i stor grad er bak oss: «Some additional policy firming may be appropriate». ECB hevet renten med 50 bp til 3,0%. ECB var også litt mer tilbakeholden i sin kommunikasjon, men indikerte fremdeles rentehevinger fremover. Norges Bank hevet renten med 25 bp til 3,0% og skriver at dersom det går det som banken nå tror, settes styringsrenten videre opp i mai. 

Oljeprisen falt kraftig i forbindelse med banktrøbbelet, delvis på en forventning om svakere makroøkonomisk utvikling. Det ble også rapportert høye produksjonstall fra Russland og svake forbrukstall fra Kina. Oljeprisen er også inne i en sesongmessig svakere periode, men hentet seg noe inn mot slutten av måneden. Brent-oljen var ned fra 83 til 80 dollar per fat i mars. Energi-aksjer hadde en svak måned.  

Andre råvarer viste blandet utvikling i mars. Norske kroner svekket seg mye mot amerikanske dollar og euro i første del av mars, men hentet inn noe av fallet og endte henholdsvis 1% og 3% svakere mot USD og EUR. Børsene i Kina hadde sterk utvikling fra november til januar grunnet gjenåpning etter korona, men har siden hatt svakere utvikling. CSI 300 indeksen som følger aksjer listet i Shanghai og Shenzen, var ned -0,5% i mars.