Månedskommentar Februar 2023

Etter en god start falt aksjemarkedene tilbake mot slutten av måneden etter at høyere enn forventet inflasjon og utsikter til høyere renter tynget markedene. Oslo Børs og Nordenindeksen viste positiv utvikling, mens verdensindeksen, MSCI World Index, og amerikanske S&P 500 endte i negativt territorie.

Aksjer innen syklisk konsum, finans og kommunikasjon ledet an i Norden (MSCI Nordic) i februar og har også vært best hittil i år. For finans har bankene hatt en sterk periode der høyere renter gir høyere rentemarginer. De svakeste sektorene var teknologi, materialer og eiendom. Eiendom reagerer negativt på høyere renteutsikter.  

Resultater for fjerde kvartal for selskaper på Oslo Børs var i gjennomsnitt bedre enn forventning og slo forventing mer enn et gjennomsnittlig kvartal. I de andre nordiske landene kom derimot resultatene inn svakere relativt til konsensus sammenliknet med et gjennomsnittlig kvartal.  

Preliminære PMI’er for februar var bedre enn ventet i den vestlige verden. Global PMI ventes å ha klatret over nøytralnivået på 50. Gjenåpning har gjort at Kina er på riktig vei. Arbeidsledigheten er lav. I USA ble det skapt flere jobber enn ventet i januar og arbeidsledigheten sank videre til 3.4%. Jobber skapt var av dårligere kvalitet da det var deltidsstillinger som sto for oppgangen mens fulltidsstillinger falt.  

Konsumpriser i flere land i den vestlige verden overrasket på oppsiden. Den amerikanske konsumprisindeksen kom inn som forventet mens kjerneinflasjonen og US Feds prefererte ‘GDP deflator’ oversteg forventingene. Flere sentralbankrepresentanter uttalte seg også mer haukete i forhold til rentehevinger. I tillegg fortsetter lønnsvekstundersøkelsen til Atlanta Fed å komme inn over 6%. I Norge fortsatte kjerne-KPI å stige, til 6,4%. Rapportert lønnsvekst endte på 4,4% i februar, over Norges Banks tidligere estimat. 

Frykten for at den vedvarende høye inflasjonen skal resultere i pris-lønnspiraler gjorde at den amerikanske sentralbanken økte styringsrenten med nye 25 bp, mens sentralbankene i Europa, Sverige, England, New Zealand og Australia økte alle med 50 bp. I kombinasjon med videre høye inflasjonstall og sterke arbeidsmarkeder legger det press på Norges Bank foran neste rentemøte. 

Med økte inflasjonsforventninger gjorde de lange statsrentene et byks i februar. Amerikanske, tyske, norske og svenske tiårsrenter økte med hhv 41 bp, 37 bp, 58 bp og 60 bp til hhv 3,9%, 2,6%, 3,5% og 2,7%. Mens den norske rentekurven er relativt flat så har den amerikanske ligget invertert i en lengre periode og signaliserer resesjon. 

I kredittmarkedene fortsatte DNB Markets’ nordiske høyrenteindeks sin sterke start på året og var opp 1,4% i februar og opp 3,1% hittil i år. Finans har ledet an som den sterkeste sektoren. Internasjonalt så vi europeiske og amerikanske investment grade-kredittpåslag stige med 0-5 bp i februar. 

Råvareprisene falt over hele linjen i februar – energi, metaller og innsatsfaktorer til matproduksjon. Prisene for olje og naturgass fortsatte tilbakefallet etter toppen i sommer. Etterslep på vedlikehold av raffinerier, lagerbygging i USA og vekst i shaleolje gjør balansen mindre fordelaktig for olje. Lagerbygging i Europa, en varmere enn ventet vinter og en lavere oljepris er med på å trekke naturgassprisen nedover. Svakere energipriser i kombinasjon med større renteforskjell mot utlandet bidro antakelig til at kronen svekket seg mot Euro og Dollar i februar.