Fripoliseproblematikk - april 2019

10 januar i år sendte Finansdepartementet brev til Finanstilsynet der det bes om at Finanstilsynet innen 30.juni 2019 utarbeider utkast til nødvendige lov- eller forskriftsendringer, samt utkast til høringsnotat, basert på alle regelverksskissene i arbeidsgrupperapporten. Deretter sender (eventuelt) departementet materialet på høring, og etter en høringsrunde kan mulige lovforslag sendes Stortinget i form av en proposisjon.

Repetisjon fra i høst: Arbeidsgruppen samlet seg om fire tilrådinger:

• Å gi økt adgang til å differensiere hvor mye overskudd som skal settes av til tilleggsavsetninger. Dette innebærer bl a at selskapene selv skal kunne velge en differensiert fordelingsnøkkel på kontraktsnivå mellom endelig tilført overskudd og økte tilleggsavsetninger.
• Å slå sammen tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond til ett bufferfond som kan dekke negativ avkastning.
• Kunden skal få velge om han ønsker forkortet utbetalingstid, slik at små fripoliser kan forhøyes opp til en grense. Grenseverdiene 1 G og 0,5 G drøftes. Den forhøyede fripolisen utbetales deretter, inntil fondet hans er tomt.
• Arbeidsgruppen mener det kan være klart til kundens fordel om det innenfor gode regulatoriske rammer kan åpnes for betaling til kundene for å si fra seg avkastningsgaranti. Arbeidsgruppen legger til grunn at en slik kompensasjon må være noe pensjonsleverandørene står fritt til å velge om de vil tilby.

Forslag som er drøftet i arbeidsgruppen uten å fremmes, men som likevel skal vurderes i Finanstilsynets utkast til høringsnotat:  

• Arbeidsgruppen har vurdert å gi pensjonsleverandørene adgang til midlertidig å tilføre egenkapital til kontraktene («lånt egenkapital»). Dette er en modell innenfor begrepet «sluttgaranti». Idéen er at hvis ikke årets avkastning er tilstrekkelig til å dekke årets oppreserveringskrav etter godkjent reservegrunnlag, skal selskapet stille egenkapital til disposisjon for å dekke inn den manglende reserven. Når/hvis avkastningen blir tilstrekkelig igjen til å betjene oppreserveringen, tilbakeføres den reserverte egenkapitalen. Avkastningsgarantien må dermed ikke være endelig oppfylt før ved uttak av pensjon.
• Gruppen har også vurdert å endre overskuddsdelingen mellom kunde og pensjonsleverandør (dagens 80/20) i favør av selskapet, f eks til 60/40. Poenget er at selskapet skulle se dette som et insitament til å øke investeringsrisikoen og dermed øke forventet avkastning.

(Arbeidsgruppen anser ikke disse to mulige endringene av regelverket til å være klart til kundens fordel, og tilrår derfor ikke slike endringer.)

I debatt og kommentarer har det fra enkelte hold særlig blitt fokusert på forslaget om at det bør kunne åpnes for at selskapene skal kunne tilby fripolisekunden betaling for at han gir avkall på den garantien som ligger i kontrakten, samtidig som det også tilkjennegis store forventninger til et regelverk rundt dette. Noe som blir helt borte når disse forventningene beskrives, er den klare juridiske begrensningen som gjelder for muligheten til å gi fripolisekunden makt til å kunne kreve slik kompensasjon ut fra et eller annet regnestykke. Dette skyldes den juridiske rolledelingen mellom fripolisekunden og selskapet. Hvis selskapet, som debitor, innfrir sine forpliktelser etter kontrakten, kan ikke kunden, som kreditor, kreve at selskapet skal måtte belaste sin egenkapital for å innfri tilleggskrav fra kunden.

Finansdepartementets arbeidsgruppe var krystallklar på dette, og sier i rapporten:

Arbeidsgruppen legger til grunn at en slik kompensasjon må være noe pensjonsleverandørene står fritt til å velge om de vil tilby.

Det dukker likevel stadig opp kommentarer i retning av at kundene skal kunne ha "krav på" en slik kompensasjon. Sånn sett er det grunn til å være noe skeptisk til Forbrukerrådets ambisjon her:

– Finansportalen, en tjeneste fra Forbrukerrådet, vil i løpet av året lansere et nettbasert verktøy som skal kunne hjelpe fripoliseinnehavere med å beregne verdien av avkastningsgarantiene og opsjonene som ligger i kontraktene med livselskapene, sier Kasper Gisholt fra Finansportalen til Dagbladet 9. februar.

Jorge Jensen i Forbrukerrådet uttalte til Dagens Næringsliv 22. mai i fjor:

Som en refleksjon kan det synes å foreligge en underkommunisert konfliktrisiko ved Finansportalens beregningsverktøy, dvs konflikt mellom kunde og selskap, hvis ikke selskapets tilbud viser seg å være i samsvar med beregningsresultatet hos Finansportalen.

Jeg har fulgt Forbrukerrådets posisjon i denne saken gjennom fjoråret, etter at Rådet kom på banen i forbindelse med konklusjonen på Silver-saken.  Det neppe tvil om at Forbrukerrådet, v/Jorge Jensen, ser for seg en situasjon hvor kunden kan troppe opp hos selskapet og presentere et kompensasjonskrav (basert på Finansportalen) som selskapet deretter er forpliktet til å innfri.

Slik vil det nok likevel ikke gå, jf arbeidsgruppens (og andres) vurdering av jusen i dette avtaleforholdet.

Ref: Falkeblikk (Aktuar Erling Falk)