33-åringen, som opprinnelig er fra Jar i Bærum, har siden studiene ved University of Colorado hatt en interesse for investeringer og selskapsanalyse, som kombinert med kreditterfaring i DNB og CFA-studiet bør gi han et fint utgangspunkt for jobben. I tillegg til interessen for å studere selskaper og kreditter, trives Vegard i skogen og på fjellet, med eller uten ski på bena.

Vegard vil jobbe sammen med Arctics mangeårige forvalterteam Cathrine Foyn og Trond Tømmerås. Med fem stjerner i Morningstar for fondet Arctic Return er spørsmålet om Vegard kjenner presset – noe han tilsynelatende tar med stor ro.

- Det er hyggelig å se at fondet har en solid historikk. Det indikerer at jeg jobber med flinke og erfarne forvaltere som jeg håper å lære masse av. I tillegg ønsker jeg å kunne være med å videreutvikle måten vi jobber på slik at fondene vil være enda mer robuste framover. Presset ligger nok mest på de som har vært med å skape historikken, sier den reflekterte renteanalytikeren

Det å kunne være med å forvalte Arctics rentefond står i kontrast til sine første år i karrieren og ulike stillinger i Norges største finanskonsern. Forventninger og tanker fra det å jobbe i et relativt stort team til en boutique med spissede produkter er noe han ser frem imot med iver.

- Jeg antar at noen av de største fordelene med å jobbe i en mindre organisasjon er mindre legacy og raskere beslutningsveier som vil gi muligheter til å bevege seg raskere mot der en ser størst potensiale for å skape verdier. Selv om jeg i stor grad skal følge liknende markeder som på meglersiden i DNB vil den største forskjellen i selve jobben være at jeg nå skal være med å ta investeringsbeslutninger.

Folk flest har kanskje ikke mest å gjøre med analyser og et stadig fokus på risiko – et begrep som går igjen. Vi utfordrerer Vegard til å gi oss litt innsikt i hva det betyr i hverdagen, og hva han har fokus på som nettopp renteanalytiker.

- Når en vurderer selskapsobligasjoner forsøker en å prise inn risikoen forbundet med å låne ut pengene til selskapet. I motsetning til aksjeinvestorer som vil tjene direkte på hver krone selskapet øker sin kontantstrømgenerering er selskapsobligasjonsinvestorer primært nedsidefokuserte ettersom oppsiden (avkastningen) vil være begrenset mens usikkerheten ligger i om man får tilbake pengene en låner ut. En vurderer forventet avkastning på obligasjonen opp mot selskapets evne til å generere tilstrekkelig kontantstrøm for å tilbakebetale obligasjonen, i hvilken grad selskapets balanseverdier vil dekke gjelden om selskapet kommer i problemer, om obligasjonslåneavtalen gir tilstrekkelig beskyttelse, osv.

I løpet av en oppgangskonjunktur vil trenden være at låneavtalene blir skrevet mer og mer i utsteders favør, noe vi ser tydelig også i denne oppgangen. Covenants (låneforpliktelser red.anm.) blir svakere, selskapet kan ta opp mer gjeld med prioritert foran obligasjonen og tillatte skjønnsmessige justeringer blir større. Jeg mener man i dag derfor bør legge noe ekstra vekt på å forstå forskjeller mellom de ulike låneavtalene og hvor selskapene skaffer seg større spillerom enn de bør få lov til gitt forventet avkastning.

Dette med ulike låneavtaler og ulike selskaper er også sentralt når man sammenligner større og etablerte selskaper mot de selskapene som tilhører det såkalte høyrente eller «high yield» segmentet – et segment med stor utvikling det siste tiåret. Hva skal man passe seg for i høyrente, og er dette noe folk flest bør investere i?

- Populariteten til høyrenteobligasjoner vil svinge med konjunkturene men vil over tid gi god avkastning. Kombinasjonen av en lang oppgangskonjunktur etter finanskrisen og lave rentenivåer har gjort høyrenteobligasjoner populære da det har vært lave misligholdsrater i lengre tid og investorer som ønsker obligasjonseksponering har sett mot høyrente for å oppnå tilstrekkelig avkastning.

Når aksjemarkedet faller på grunn av dårligere tider i økonomien vil også selskapene med utsatte balanser, les høyrenteutstedere, få det vanskeligere med å betjene sin gjeld, slik at en kan forvente at høyrenteobligasjoner og -fond har en positiv korrelasjon med aksjer. Obligasjonskursene vil falle pga forventingen om høyere mislighold.

Selv om misligholdene øker, blir de sjelden like store som investorene frykter i en lavkonjunktur og dette kan by på gode kjøpsmuligheter. Historikken viser at om man sitter på en godt diversifisert portefølje med høyrenteobligasjoner vil man komme godt ut av en lavkonjunktur om man tvinger seg selv til å sitte på investeringen, og/eller helst øke investeringen, gjennom lavkonjunkturen.

- En skal være forsiktig med å gi investeringsanbefalinger på generelt grunnlag, men høyrenteobligasjonsfond vil kunne være et fint tilskudd i en diversifisert portefølje, svarer Kjølhamar

Avslutningsvis ønsker vi å høre hvordan hans egen jobb har endret seg i de årene han har jobbet, og ikke minst med stadig introduksjon av kunstig intelligens og ny teknologi, og hvorvidt dette gjør jobben lettere eller vanskeligere svarer Arctics siste tilskudd diplomatisk.

- Jeg svarer hverken eller på generell basis. Jeg tror det kommer an på om man evner å nyttiggjøre seg den nye teknologien eller ikke. Ny teknologi har ført til økt mengde tilgjengelig informasjon. Mens man tidligere strevde for å få tak i informasjonen, jobber man i dag i større grad med å sortere informasjonen og finne ut hva som er relevant. Ny teknologi kan for eksempel raskt hjelpe en med å sortere ut relevant informasjon fra store datagrunnlag. Om en evner å ta i bruk ny teknologi på en smart måte vil man kunne skaffe seg et konkurransefortrinn.

Vegard har vært en del av renteteamet en periode, og har tilsynelatende allerede kommet godt inn i porteføljen. Fortsatt mye å sette seg inn i mener han selv, men på spørsmål om han kan trekke fram et selskap falt valget på det industrieventyret fra vestlandet, Ekornes.

- Vi synes Ekornes sin nylig utstedte obligasjon med kupong NIBOR+700 bps gir en spennende mulighet da man eksponeres mot et selskap med lange tradisjoner, solid historisk kontantstrømgenerering, robotisert produksjon og kjedelige men kjente merkevarer. Med ny eier ser selskapet ut til å kunne øke sin kontantstrømsgenerering gjennom relativt billig vekst i Kina. Obligasjonen, som vi har investert gjennom Arctic High Return, gir også diversifisering relativt til et olje og shipping tungt nordisk høyrentemarked.

Aller sist, så er det en tidvis etablert sannhet at renteforvaltere ikke investerer i aksjer – og motsatt. Men hvis han måtte, hvilke aksje ville han da valgt om han skulle investert 100 kr?

- Hvis jeg kun hadde hatt 100 kroner til rådighet, ville jeg nok spart mer før jeg hadde investert i noe annet enn i bankinnskudd, svarer renteforvalteren med et smil.

Vegard vil jobbe tett på porteføljen til både Arctic Return og Arctic High Return. Du kan lese mer om fondene på Arctics websider eller på hos din aksjesparekonto/IPS leverandør.

 

Arctics Fixed Income Funds are managed by Trond Tømmerås, Cathrine Foyn and Vegard Kjølhamar. The funds invest in Norwegian and Nordic bonds and the team works closely with Arctic's equity team in their credit analyzes of the individual companies. The Arctic Return Fund is ranked at the top of all highest yielding fund in the Norwegian market of all Norwegian short bond funds (Source: Morningstar January 10, 2018)

Historical returns in Arctic's Fixed Income funds are no guarantee for future returns. Future returns will depend, among other things, on market development, managerial skill, fund risk and management costs of the various share classes. The return may at times be negative as a result of price losses.