Store tall kan skremme investorer, men det er ikke slik at det er fritt frem for alle å låne penger på lave spreader.  Schibsted måtte i juni flytte kurven sin ut og betale opp da de skulle låne 2 milliarder i ulike løpetider for å finansiere de seneste oppkjøpene. Dersom de ikke passer seg kan de fort ende opp i høyrenteterritorie, men enn så lenge er de solid innenfor Investment Grade.

De som har bikket over den smertefulle streken i løpet av første halvår 2017 er Bank Norwegians ansvarlige lån. Ved at utsteder valgte å ta i mot en offisiell rating på BBB fra S&P blir banken i realiteten nedgradert fra der de tidligere var ansett av markedet på BBB+. Dermed ble de ansvarlige lånene nedgradert fra BBB- til BB+ og banken måtte etter en lengre prosess betale et kredittpåslag på 375bp over NIBOR, hele 75bp høyere enn der de hentet tilsvarende lån i september 2016. Til sammenligning har de samme instrumentene utstedt av DNB gått fra et påslag på 220 til 135bp (inn 80bp) i samme periode. 

Kilde: DNB Markets

For det blotte øyet kan grafen over virke noe skremmende ettersom vi nå er tilbake på historisk lave kredittspreader. Vi mener derimot at vi er tilbake til en ny normal etter en uforholdsmessig bratt spreadutgang høsten 2015 da regulatoriske endringer tvang Kommunalbanken til å selge mer enn markedet klarte å absorbere og dermed presset spreadene (kredittpåslaget) ut. Vi er tilbake der vi var fra 2013 til 2015 og vi kan godt bli liggende på dette nivået i lang tid fremover. For den langsiktige investor er det alltid et godt tidspunkt å tegne seg i rentefond med lav durasjon. Da får man ta del i renters rente og slipper unna volatilitet underveis, men ikke minst også unngår kurstap når risikofri rente stiger.

Selv om NIBOR har falt fra 1.17 prosent i romjulen til historisk lave 0.82 prosent ved halvårsskiftet, så har den lange enden av kurven holdt seg på samme nivå og selv innenfor to år er det mye brattere nå enn ved årets begynnelse. Litt forenklet kan man da konkludere med at det skal stige raskere nå enn hva man antok tidligere, dog fra lavere nivåer.

I Norden har det også vært mye aktivitet i emisjonsmarkedet hittil i år og vi ser med glede på at det har kommet mange nye utstedere innenfor ulike industrier i alt fra investment grade til høyrente. Det har blitt hentet penger til danske bønder som driver med griseoppdrett i Øst-Europa og det har blitt hentet penger til svensker som skal kjøpe oljefelter i Brazil. Norwegian Air Shuttle lånte svenske kroner i både januar (800 mill) og i mars (200 mill), men synes det markedet tilbød dem i juni ble for dyrt og fant heller noen alternative løsninger for å frigjøre cash. Det samme gjorde rederiet Dorian LPG som ønsket å pantesikre sine tre eldste skip, men som heller valgte å gå for en midlertidig brofinansiering hos bankene i påvente av et bedre underliggende fraktmarked.  Andre nisjeselskaper innenfor shipping som Songa Bulk (sikret) og Euronav (usikret) har kunnet hente penger på gode spreader på grunn av relativt sterk balanse.

Interessant er det også å se at det har vært mulig for gode oljeserviceselskaper å refinansiere eksisterende lån, dog på vesentlig høyere spreader enn tidligere. DOF Subsea kjøpte tilbake rundt to tredjedeler av 2018-forfallet sitt mot å legge ut USD 175 millioner i et nytt femårig lån med 9.50 prosent fastrente. Beerenberg refinansierte også tidligere i år sitt eksisterende lån med å legge ut en ny fireåring med kredittpåslag på 650bp, men valgte å ta ned volumet i forhold til tidligere.

Totalt sett har det i år blitt hentet høyrenteobligasjoner på Nordic Trustees dokumentasjon tilsvarende 69 milliarder norske kroner. Dersom vi annualiserer de første seks månedene av 2017 blir dette det mest aktive året noen sinne. Tidligere var det olje- og offshoreindustrien som tok opp obligasjonslån i Norge og eiendomsselskaper i Sverige, men nå ser vi veldig mange forskjellige sektorer som søker finansieringskilder alternativt til bankene

Kilde: Arctic, Bloomberg

Dersom vi i tillegg inkluderer nordiske utstedere (Lindorff, Aker BP, osv) som har hentet obligasjonslån første halvår 2017 er vi oppe i et beløp i ulike valuta tilsvarende NOK 100 milliarder.

Dette er ingen boble eller forbigående trend, men et marked som har kommet for å bli. Ettersom myndighetene er i ferd med å overregulere bankene med ulike kapitalkrav og vektinger frem og tilbake påvirker dette bankenes direkte evne til å finansiere vekst og arbeidskapital i et (generelt) lønnsomt, nordisk næringsliv. Dette gjør at lånebetingelsene for enkelte utstedere blir mye mer attraktive i obligasjonsmarkedet enn hos de tradisjonelle bankene ikke bare hva gjelder avdragsprofil og covenants, men også til tider kredittpåslag. Samtidig har det begynt å gå opp for investorene at de ikke får noe særlig renter i banken og derfor søker seg til profitable rente- og kredittfond.

Kilde: Arctic, Stamdata

Selvsagt vil man få perioder med risk off og kredittspreader som går ut istedenfor inn, men for den langsiktige investoren er det ikke noe som heter dårlig timing i forhold til å sette penger i inn i et obligasjonsfond med kort durasjon. Til tross for at 2015 og 2016 ble preget av stor mislighold i oljesektoren ble mye av dette priset inn på forhånd og de som satt gjennom turbulensen i Arctics rentefond har fått tilbake pengene sine og vel så det.

Kilde: Arctic, VFF

Den løpende avkastningen for henholdsvis Arctic Investment Grade, Arctic Return og Arctic High Return er per utgangen av juni 1.7 prosent, 2.5 prosent og 6.5 prosent. Alternativet er tilnærmet null renter i banken.

Bli kunde i dag og la renters rente jobbe for deg mens du tar sommerferie. 

 >> Bli kunde hos Arctic i dag

 

>> Les mer om Arctic Return

>> Les mer om Arctic High Return

>> Les mer om Arctic Investment Grade

 

 

Arctics rentefond blir forvaltet av Trond Tømmerås, Philippe Sissener og Cathrine Foyn (08/17).  Fondene investerer i norske og nordiske obligasjonslån og teamet arbeider tett med Arctics aksjeteam i sine kredittanalyser av de enkelte selskap. Fondet Arctic Return er rangert som det fondet med best avkastning i det norske markedet av alle norske korte obligasjonsfond (Kilde Morningstar juni 2017)

Historisk avkastning i Arctics rentefond er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalters dyktighet, fondets risiko samt kostnader ved forvaltning av de ulike andelsklassene. Avkastningen kan til tider bli negativ som følge av kurstap.