Den økonomiske veksten i Europa og globalt har vært sterk gjennom 2017, men inflasjonen har uteblitt i Europa, noe som har lagt en demper på ECB sin vilje til å heve rentene. Den europeiske sentralbanken (ECB) har vært klar på at de skal avvikle alle obligasjonskjøpene, også kjent som kvantitative lettelser først, før renten heves. I første omgang trekker ECB tilbake likviditet ved at veksttakten i kjøpene reduseres fra 60 mrd til 30 mrd pr. måned. Den amerikanske sentralbanken er kommet lenger i sin prosess om å redusere de kvantitative lettelsene og er kommet til stadiet hvor de reelt skal redusere i de totale kjøpene. Denne reduksjonen i stimuli fra sentralbankene har ført til, og vil fortsette å føre til, å legge et press på rentene oppover i tiden fremover.

Flere økonomer mener at prosessen med å få renten opp går for sakte, og i følge Bloomberg var Klas Knoot ute i helgen og kommenterte at ECB bør slutte å kjøpe obligasjoner i markedet (kvantitative lettelser) så fort som mulig!

Klaas Knot er sentralbanksjef i Nederland og sitter i komitteen til Mario Draghi (ECB). Denne uttalelsen fikk europeiske renter til å gjøre et byks oppover. Tyske 5 års statsrenter er nå akkurat kommet på pluss-siden fra å ligge med negative renter helt siden desember 2015.

Her hjemme er det også flere økonomer som begynner å bli utålmodige, og som mener rentene bør settes opp nå. Hilde Bjørnland i DNs rentepanel er en av flere som er ute i media og advarer folk flest mot å tro at den lave renten er kommet for å bli.

 

I sin siste pengepolitisk rapport ligger Norges Bank inne med prognoser om at renten ikke vil bli hevet før i begynnelsen av 2019, og det vil trolig ikke bli noen endring på deres prognoser før neste pengepolitiske rapport som legges frem den 15. mars. I mellomtiden vil uttalelser fra ECB, BNP-vekst, inflasjonstall og utvikling i kronekurs være nøkkeltall som er interessante å følge med på. Det er også verdt å nevne at Norges Bank ikke er alene om å skulle heve rentene fremover. Nedenstående oversikt viser et massivt bilde av vestlige sentralbanker som er forventet å heve rentene i tiden fremover. Hva om disse rentehevingene kommer tidligere enn forventet?

Det er viktig å være klar over er at markedene tilpasser seg lenge før sentralbankene starter å heve rentene, så det er viktig å være riktig posisjonert allerede nå!

I Arctic Fund Management har alle våre rentefond kort durasjon med nesten bare flytende renter, og vi er dermed godt posisjonert for en renteoppgang. Ytterligere renteøkning vil føre til en høyere løpende rente og en høyere avkasning slik at våre kunder vil tjene penger på at rentene stiger!

Hvis du er lei av å få nær null rente i banken, synes en løpende avkastning på hhv 1,9 % (Arctic Investment Grade), 2,5 % (Arctic Return) og 6 % (Arctic High Return) høres interessant ut, er det bare å ta kontakt med oss for en prat.

>> Bli kunde i et av våre rentefond i dag
>> Arctics Klasse B rentefond har en avkastning på hhv 7,0 prosent, 3,4 prosent og 2,2 prosent siste 12 mnd

Les mer om:

 

Arctics Fixed Income Funds are managed by Trond Tømmerås, Philippe Sissener and Cathrine Foyn. The funds invest in Norwegian and Nordic bonds and the team works closely with Arctic's equity team in their credit analyzes of the individual companies. The Arctic Return Fund is ranked at the top of all highest yielding fund in the Norwegian market of all Norwegian short bond funds (Source: Morningstar January 10, 2018)

Historical returns in Arctic's Fixed Income funds are no guarantee for future returns. Future returns will depend, among other things, on market development, managerial skill, fund risk and management costs of the various share classes. The return may at times be negative as a result of price losses.