Mai ble en måned preget av geo-politiske forhold der handelskonflikten mellom USA og Kina og Brexit i Storbritannia fortsatte å prege nyhetsbildet. Statsminister May i UK varslet sin avgang i mai, og valget til EU-parlamentet ga et mer fragmentert bilde enn det vi har sett tidligere. Dette førte til litt uro i deler av Europa. I tillegg utvidet President Trump den handelspolitiske uroen på månedens siste dag ved å true Mexico med toll på alle varer hvis de ikke bidrar til at den illegale innvandringen til USA avtar. Om ikke dette var nok, så var det fortsatt urolig i Midtøsten med stadig skarpere retorikk mellom USA og en del arabiske land på den ene siden og Iran på den andre. Alt dette var nesten nødt til å føre til «risk-off» i markedene, og investorene ble da også merkbart mer negative til aksjer og gikk stadig mer mot de sikreste statsobligasjonene. Tendensen mot redusert risiko tiltok mot slutten av måneden.

Gitt investorenes økende risikoaversjon var det kanskje litt underlig at det ikke var mer uro i valutamarkedet. Det var nesten ingen bevegelse i forholdet mellom EUR og USD, og de fleste valutaer i fremvoksende land beveget seg minimalt mot USD. Det eneste vi så, var at valutaen i Japan og Sveits styrket seg litt, mens råvarevalutaer som NOK og AUD svekket seg litt. Mange råvarer var da også svake i mai. Oljen endte ned nesten 15 % etter å ha falt til dels dramatisk mot slutten av måneden. De fleste metaller, med unntak av gull og jernmalm, var også ned med kobber ned over 10 %.

Med et slikt fall i oljeprisen skulle man kanskje tro at det norske aksjemarkedet var blant de svakeste, men så var ikke tilfelle. Faktisk var Oslo Børs blant de som falt minst i Europa i løpet av mai. Bare det klassisk defensive markedet i Sveits var bedre. Men de beste markedene fant vi merkelig nok i råvareland som Russland, Brasil og Australia. Kina var det markedet som falt mest, med et fall på rundt 13 %, mens USA var ned i overkant av 6 % og Europa ned 5 %. På tross av at Norge og Danmark falt ganske lite, var Norden ned like mye som USA fordi Sverige var ned over 9 %. Sektormessig stemte kart og terreng bedre med både energi og materialer blant de som falt mest, mens helse og konsumorienterte aksjer sto best imot fallet.

Rentemarkedet var naturligvis også sterkt preget av «risk-off», og mange statsrenter kom langt ned. Den tyske 10-års renten sluttet i mai på -0,20%, og i Sveits må man nå betale en halv prosent per år for at staten skal holde på og bruke pengene dine i de neste 10 år. Også Japan har negative 10-års renter. På 2-års penger er det nå negative renter i nesten alle Euro-land med Hellas og Italia som hederlige unntak. Norge og UK samt noen øst-europeiske land med egen valuta har i likhet med USA, positive renter for alle løpetider.

 

Arctic High Return is a UCITS credit fund that invests in high yield bonds and targets an annual return of 5-10%. The fund invests primarily in companies in the Nordic high yield universe with a focus on absolute return. We aim towards the better part of the high yield segment with a weighted average for the fund around BB-/B+. Interest rate duration for the fund must be less than three years and credit duration (tenor) will be less than five years. The reference index is OSE’s 3 month Government certificate index (ST1X). The fund managers have a strong track record and extensive experience.

Past performance in the fund is no guarantee for future returns. Future returns depend on the market, fund manager skill, fund risk level, costs, among others. Performance in the fund may at times be negative and may vary within periods.