August ble enda en ny måned som var preget av uroen som er skapt av usikkerheten rundt handelskrig og Brexit. Følgelig svingte markedene mye rundt nyheter om disse to temaer. I tillegg kom Argentina inn fra venstre med et prøvevalg som tyder på at en venstrepopulistisk regjering vil overta der på senhøsten i år. Dette førte til dramatiske fall i verdien på valutaen, obligasjonene og aksjene i Argentina. Den argentinske børsen falt 56 % målt i USD gjennom august noe som er et av de største fall noensinne for noen børs gjennom en måned. Dette slo over i de øvrige børsene i Sør Amerika samt på den spanske børsen som fikk dette å stri med i tillegg til Brexit og en stadig uavklart regjeringssituasjon i Spania. Men som Brexit primært er noe som angår Europa, ble Argentina noe som stort sett bare påvirket Latin Amerika; i hvert fall foreløpig.

Likevel er dette noe man kanskje bør holde et lite øye på. Etter en klar økonomisk og sosial forbedring i både Latin Amerika og Afrika gjennom de første 15 årene av dette årtusen, om enn ikke helt jevnt fordelt, så er nå utviklingen i begge disse regionene igjen i ferd med å gå i kraftig revers. Dette er de regionene som kan forventes å bidra sterkest til immigrasjonstrykk i henholdsvis USA og Europa. Med de politiske konsekvenser, ikke minst av populistisk art, dette lett kan få på begge sider av Nord Atlanteren, kan dette raskt bli et tema som kommer til et marked nær deg.

 

Foreløpig, dog, synes dette bare å forsterke effekten av usikkerheten om handelskrig mellom USA og resten av verden; primært Kina; nemlig gjennom å styrke USD mot stort sett alle andre valutaer (med unntak av japanske yen og sveitsiske franc) samt ved å gi klart svakere utvikling i aksjemarkedene i fremvoksende markeder enn i de utviklede. Likeledes synes det også å gi sterkest utvikling i det amerikanske aksjemarkedet, særlig valutajustert. Europa og ikke minst Norge og Norden samt Asia har under slike forhold en tendens til å gå noe svakere enn USA både økonomisk og markedsmessig. Dette så vi da også fortsette i august der USA falt litt mindre enn resten av de utviklede landene når vi måler i en felles valuta.

De aller fleste aksjemarkeder endte litt ned i august, men langt mindre enn det så ut til å bli midt i måneden. Danmark dannet et hederlig unntak der mange selskaper rapporterte tall for 2. kvartal som ble godt mottatt av markedet. Det norske markedet klarte seg også ganske bra med en avkastning rundt 0 for måneden. Dette skjedde på tross av et ganske markert fall i oljeprisen, men vi ble nok hjulpet av en valuta som falt markert.

Oljeprisen, som falt rundt 7 % i august, var ikke den eneste råvareprisen som var ned. Med unntak av nikkel var nesten alle metall- og kornpriser ned med jernmalm ned hele 25 %. Dette førte nok til at energi var den svakeste sektoren gjennom måneden, men også materialer og finans var svakt. Konsum, helse og forsyninger gikk best. I tillegg til den svake utviklingen for råvarer kan denne forskjellen i avkastning mellom sektorene nok også tilskrives de fortsatt fallende rentene i de utviklede landene. De lange statsrentene falt markert i nesten alle land gjennom august i forventning om at svekket verdensøkonomi vil føre til at sentralbankene vil føre en meget stimulerende pengepolitikk i tiden fremover med senkede renter og fornyet kjøp av verdipapirer i markedene. Norge er her et lite unntak da vi her fortsatt er litt usikre på om Norges Bank vil forsøke en siste renteøkning.

Den svake norske kronen og norsk økonomi isolert kan tale for det, men den usikkerhet som råder i verdensøkonomien taler klart i mot. Denne usikkerheten har da også medført at den siste dagen i august gjorde at vi nå har obligasjoner til en verdi av 17 000 milliarder amerikanske dollar som nå handles med negativ avkastning. Usikkerheten rundt verdensøkonomiens utvikling, og det faktum at den vestlige verdens aksjemarkeder er ganske høyt priset, i særdeleshet det amerikanske markedet, fremheves nå ganske ofte som argument for at aksjemarkedene vil komme til å falle betydelig i en nokså nær fremtid. De som trenger argumenter for at «this time is really different», behøver imidlertid bare å ta en titt på verdens rentemarkeder. Vi har siden middelalderen aldri sett lignende rentemarkeder. Ei heller har vi noen gang sett denne typen adferd fra sentralbankene som rett nok ikke har eksistert helt siden middelalderen. Disse forskjellene i forhold til moderne historie gjør at ting nå må sies å være «truly different». Det gjør det enda vanskeligere å spå om fremtiden enn hva det er vanligvis er. Det eneste man vet er at man på verdipapirer til en verdi av 150 000 milliarder kroner er garantert å tape penger!

Arctics Fixed Income Funds are managed by Trond Tømmerås, Cathrine Foyn and Vegard Kjølhamar. The funds invest in Norwegian and Nordic bonds and the team works closely with Arctic's equity team in their credit analyzes of the individual companies. The Arctic Return Fund is ranked at the top of all highest yielding fund in the Norwegian market of all Norwegian short bond funds (Source: Morningstar January 10, 2018)

Historical returns in Arctic's Fixed Income funds are no guarantee for future returns. Future returns will depend, among other things, on market development, managerial skill, fund risk and management costs of the various share classes. The return may at times be negative as a result of price losses.