Ikke bare er det mangel på komponenter, logistikken er også strukket til bristepunktet, i hvert fall i de utviklede markedene. Alle har sett bildene av køen av containerskip utenfor havnen i Los Angeles.

Etter andre kvartal var gjennomgangsmelodien hos selskapene at leveranseproblemene ville vare godt inn i 2022, etter tredje kvartal synes konsensus å være at de vil vare inn i 2023.

Midt i oktober lå det 55 skip og ventet i San Pedro Bay, 10.november lå det 78 skip i kø.

Alle vet at det er umulig å få tak i Playstation 5, at du må vente til 2023 for å få levert en ny BMW iX50, at det kan ta et år å få en ny elsykkel og at bitcoin miners snapper opp alt som er av grafikk-kort. Men på finn.no kan du få en Playstation 5 på dagen (riktignok til dobbelt pris), bestilte du en Tesla Y (eller en ix40 som har mindre batteri enn iX50) i oktober får du den før jul og går du inn på Sykkelpikene på Frogner kan du ta med deg en elsykkel på dagen (riktignok ikke med fritt valg av modell). Hos Dustin og Komplett har de godt med PC’er i hyllene, selv om utvalget av grafikkort er ganske dyrt. 

 

Det er heller ikke de samme skipene som ligger i kø i San Pedro Bay nå i november som i oktober. Vareflyten gjennom containerhavnen i Los Angeles er høyere enn på lenge, demonstrert av at antall fartøy som forlater havnen er ca 50% høyere enn det var før covid-19. Til tross for komponentmangelen, eller heller på grunn av den, er varelagerne hos mange spillere i halvlederindustrien på høye nivåer. Logitech har for eksempel 100 dagers salg i varelager, historisk har de ligget på under 80. Enkelte komponenter fins ikke å oppdrive, mens andre fins i godt monn på lager, og hvis du mangler én kritisk komponent til et produkt som består av mange hundre deler kan du fremdeles ikke levere sluttproduktet. “Alle” sikrer seg ved å bestille mer enn de trenger, delvis fordi det “rasjoneres” fra produsentene, delvis for å bygge lager for å sikre leveransedyktighet i møte med usikre leveringstider på forskjellige komponenter. “Alle” kunne solgt mye mer, fordi kundene sier de vil ha mye mer enn selskapene kan levere. Dersom du er den ene som kan levere, enten fordi du har et helt unikt produkt eller ingen andre har mulighet til å øke kapasitet, så vil jo det stemme. Men hvis det ikke er tilfelle, så har kundene dine sannsynligvis lagt inn de samme taktiske ordrene til konkurrentene dine også.

Hvis en kunde i et tenkt eksempel melder inn tre ganger egentlig etterspørsel hos deg og de to konkurrentene dine og får en fjerdedels allokering hos alle, har han fått tilfredsstilt ¾ av etterspørselen sin. I dette tilfelle kunne de tre konkurrerende leverandørene solgt til sammen en tredjedel mer til den aktuelle kunden, mens hver enkelt av dem kan oppleve det som om de kunne solgt tre ganger så mye. Dette er selvfølgelig et stilisert eksempel, men hvis alle leverandører hadde hatt dobbelt så mye varer å selge, hadde nok ikke alle solgt dobbelt så mye. Og på et eller annet tidspunkt skal ikke alle lagre bygges videre. Noen skal kanskje til og med reduseres, selv om mange nok vil holde mer lager enn historisk (Just-In-Time filosofien hadde litt nedside i pandemien, f.eks. i bilindustrien). Ikke bare blir det etter hvert mindre taktiske ordrene, noen vil kanskje en periode ikke legge inn nye ordre og heller redusere lager, i hvert fall på enkelte av komponentene de trenger.

På toppen av det hele gjøres det store investeringer i produksjonskapasitet. Det er også mangel på produksjonsutstyr, både nytt og brukt, og etablering av nye halvlederfabrikker kan ta år. I løpet av et år eller to bør det imidlertid gradvis begynne å komme mer produksjonskapasitet inn i verdikjeden. Kanskje omtrent samtidig med at lagrene er fulle og etterspørselen har falt noe tilbake? Det fins fremskrivninger fra industriforeninger som spår nærmere 40% vekst i økt global etterspørsel etter halvledere fra 2020 til 2022. Med fortsatt taktisk ordrelegging og lagerbygging kan det muligens vise seg å holde, men man kan fort se for seg en blåmandag i 2023 (eller tidligere?) for produsenter av mer generiske komponenter. Makroøkonomene mener at vareetterspørselen i de rike landene etter en kraftig opptur under covid-19 vil dempe seg over de neste kvartalene. De fremvoksende markedene kan selvfølgelig komme i gang igjen, men det er noe mer usikkert hvor raskt det kan komme. Generelt virker ikke makroøkonomene å tro på en langvarig kraftig økonomisk opptur herfra. Oppblussingene vi ser av covid-19 smitte kan selvfølgelig gi ytterligere utsettelse av tjenestekonsumpsjon og fortsatt gi støtte til sterkt varesalg, men man skulle tro at effekten uansett vil avta.

 

Jokeren er Taiwan, som med TSMC (Taiwan Semiconductor Manufacturing Corporation) i spissen er en kritisk del av verdikjeden i halvlederindustrien. Dersom den spente situasjon i Taiwanstredet skulle kulminere i reduksjon av leveransekapasiteten på Taiwan vil det være et alvorlig slag for det globale markedet. Det gjøres investeringer i nye halvlederfabrikker både i Nord-Amerika og Europa, men dette er store investeringer som tar noen år å få opp og stå. Dersom kapasiteten i Taiwan ikke skulle bli negativt påvirket i de neste par årene, tyder mye på at komponentmangelen på et tidspunkt brått vil gå over til et marked med overkapasitet som oversvømmes av komponenter (i hvert fall for enkelte typer komponenter). Timing’en er som vanlig det vanskelige spørsmålet. Hvor mye varelager ligger det i varekjeden? Når blir kritiske komponenter som mangler tilgjengelige igjen? Hvor lang tid tar det å redusere leveransetidene i de utviklede markedene (de har ikke gått opp så mye i fremvoksende markeder)? Hvor mye av komponentmangelen er drevet av taktiske ordre, både i størrelse og tid når vi ser store ordrereserve for leveranse langt frem i tid? Det er ikke enkelt å skaffe seg en komplett oversikt over situasjonen og utsiktene gjennom hele verdikjeden. Mitt inntrykk er at antagelsen om at dette kommer til å vare i over et år til i en viss grad er basert på den opplevde etterspørselen hos hver enkelt leverandør sett opp mot eksisterende produksjonskapasitet. Dersom den opplevde etterspørselen viser seg å være mer oppblåst enn antatt i forhold til den reelle kan utsiktene plutselig endre seg.