Inspirasjon

Fondssparing

Mange har spørsmål om hvorfor fondssparing lønner seg, og hvordan man kommer i gang. I denne filmen prøver vi å svare på disse spørsmålene. Vi snakker med Felix og Savannah på 6 og 8 år om sparing, og med Fredrik på 18 om hvordan man kommer i gang med fondssparing. Videre snakker vi med småbarnsfar Torgeir og Erik på 7mnd om fondssparing for barn, og så med Esten Løkkebakken i Arctic Securities om hvorfor alle bør ha fond som en del av investeringsporteføljen. Avslutningsvis runder vi av med en prat med Lisbeth Gyland (Arctic Asset Management) og Stein Bruun (Arctic Securities) om hvordan de gjennom livet har investert, hvordan de burde ha investert, og hva de gjør i dag.

Fondsoversikt

Er du usikker på hvilke fond som passer for deg?

Her har vi samlet en oversikt over fem aksjefond og tre rentefond som Arctic Asset Management forvalter. 
Alle fondene er tilgjengelig via vår onlineløsning, eller via din kontaktperson hos oss. 

Ønsker du å bli kunde hos oss så kan du lese mer her: Ny kunde
Ønsker du å gi bort fondsandeler i gave finner du mer informasjon her: Fondsandeler i gave

Onepager

• Alle fond
  
• Arctic Nordic Equities
  
• Arctic Norwegian Value Creation
  
• Arctic Norwegian Equities
  
• Arctic Aurora LifeScience
  
• Arctic Aurora Biotech Select
  
• Arctic Return
  
• Arctic Nordic Investment Grade
  
• Arctic Nordic Corporate Bond
  

Syv investeringstips

7 tips for å oppnå god avkastning på investeringene dine

Investeringstips fra naboen, fryktdrevet salg som følge av tabloide overskrifter, og troen på at man er smartere enn resten av markedet. Det er mange idéer om hvordan man skal bli rik, men dessverre er det sjeldent at disse medfører noe annet enn lavere avkastning i lengden. Derfor har vi samlet syv tips som kan være greie å følge når du skal investere.

1. It’s not about timing the market, it’s about time IN the market

Det snakkes med jevne mellomrom om avkastningen man kan oppnå ved å «time» investeringene sine med markedsbevegelsene. Det finnes de som greier å time markedet, men man risikerer også å bomme og med det vil tape mer enn man ville gjort ved å forbli investert. Grunnen til dette er at man ved å selge ut på det man anser som «dårlige dager» kan risikere at man går glipp av oppgangen på «gode dager» som ofte følger i kjølvannet av en markedsnedgang. Verdien av å forbli investert i markedet, sitte gjennom kriser og kriger, har gang på gang vist seg å gi bedre avkastning enn man oppnår ved å selge seg ut, for å senere skulle time seg inn igjen. Derfor prøver heller ikke profesjonelle investorer som forvalterne i Arctic Asset Management å time markedet, men de gjør investeringer de mener vil skape langsiktig verdi for porteføljen.

2. Cash er ikke king

Gjennom 80-, 90- og tidlig 2000-tallet var bankrentene på nivåer som holdt følge med inflasjonen slik at man beholdt, og tidvis økte, pengenes kjøpekraft ved å la de stå på sparekonto og opptjene renter. De siste 10 årene har derimot innskuddsrentene vært så lave at inflasjonen gradvis har tæret på kjøpekraften til pengene som står på bankkonto. At pengene står tryggest på bankkonto er derfor en misoppfatning. Skal du opprettholde pengenes kjøpekraft må de plasseres på en måte som gir en avkastningen som er høyere enn inflasjonsnivået. Det betyr derimot ikke at du trenger å ta stor risiko. Arctic Return er et rentefond med lav risiko, men som historisk har gitt betydelig bedre avkastning enn bankinnskudd.

3. Verdien av renters rente er ofte undervurdert

En gjennomsnittlig avkastning på 7% i året høres kanskje ikke så mye ut, men hvis du reinvesterer denne avkastningen hvert år så har du doblet pengene dine etter 10 år. Hvorfor? Fordi gjennom å reinvestere avkastningen vil man i den neste perioden få avkastning både på den opprinnelige investeringen og på avkastningen (rentene) man reinvesterte. Det er dette som kalles renters rente. Da er det kanskje fristende å regne på hvor lenge man må investere for å doble pengene. Det kan man regne ut ved å dele tallet 72 på den forventede avkastningen. Da får man antall år det tar før den opprinnelige investeringen er doblet. Dette er også kjent som «72-regelen». – ja, og 72/7=10.

4. Risiko og avkastning henger som regel sammen

Hva man anser som god avkastning er individuelt og avhenger av hvilket sammenlikningsgrunnlag man bruker. Det er viktig å huske på at avkastning og risiko som hovedregel henger sammen. Skal du oppnå høy avkastning må du være villig til å ta risiko. Høy risiko betyr også at du må være forberedt på å tape hele eller deler av investeringen din. Gjennom å spre risikoen på flere investeringer kan man likevel oppnå god avkastning. En slik mulighet er å investere i fond. Du går kanskje glipp av en mulig kjempegevinst på en enkeltinvestering, men risikoen for å tape investeringen din er liten så lenge du investerer pengene hos dyktige fondsforvaltere og tar tiden til hjelp.

5. Det lønner seg sjelden å ha alle eggene i en kurv

Du kan selvfølgelig være heldig å satse på vinnerhesten, men risikoen for å gå hjem uten gevinst er større enn sannsynligheten for å vinne. Derfor er det lurt å spre investeringene dine. Det er dette vi kaller en diversifisert investering. Gjennom å investere i fond investerer du i en diversifisert portefølje som består av flere selskaper som påvirkes av ulike faktorer. Det kan også være lurt å fordele pengene på ulike fond. Penger man ikke ønsker å ta stor risiko med kan gjerne plasseres i et rentefond som Arctic Return. Dette kan være penger man vet at man skal bruke på å pusse opp badet om et halvt år, eller ønsker å ha som en sikkerhet ved siden av sparekontoen. Tåler man noen mer risiko så er Arctic Nordic Corporate Bond et godt alternativ. Det svinger noe mer, men har også høyere forventet avkastning. Har man derimot lenger horisont og kan la pengene stå investert i flere år så er aksjefond godt egnet. Fondet Arctic Nordic Equities investerer på tvers av de nordiske landene. Porteføljen er derfor godt diversifisert med investeringer i mange ulike industrier, som reduserer risikoen.

6. Markedet svinger, og det er helt normalt

Det kan oppleves skummelt når markedet faller. Da er det viktig å huske på at det er helt normalt at børsen beveger seg minst 10% fra årsbeste til årets laveste. En tabbe mange gjør er å slutte å investere når kursene er lave, men heller vente til de tar seg opp igjen. Det er litt som å vente med å kjøp ny bukse til den ikke lengre er på salg, og heller kjøpe den når prisen er satt opp. I motsetning til butikksalgene snur markedene raskere enn vi tror. Historien viser derfor at det lønner seg å sitte i stille i båten, og har du penger til overs kan du i tillegg gjøre noen gode kjøp som kan bidra til enda bedre avkastning på sikt.

7. Behold roen og følg strategien din

Psykologi er kjent for å være en faktor som spiller inn i markedet. Det er lett å bli dratt med når avisene skriver om børser som stuper eller investorer som har gjort «kuler på børsen». Rådet er likevel: Sitt stille i båten. Hvorfor? Fordi innen du har bestemt deg for å selge deg ut har markedet ofte falt enda mer, og innen du tør og rekker å kjøpe deg inn igjen så har det sannsynligvis passert prisen du solgte på. Det viktigste er derfor å beholde roen, og gjøre et godt forarbeid før du investerer. Hvis du har investert i et fond som forvaltes av dyktige fagpersoner så bør du la pengene dine stå, og la de stå der over tid, selv om markedet sivinger. Det forteller i hvert fall historien oss.

Fondsinvestering – en bærekraftig gave

Hva gir man til den som har alt? Til de som er fremtiden? Ved å gi fondsandeler i gave gir du en gave som kan øke i verdi, og som mottaker kan ha glede av i fremtiden. Enten investeringen blir stående i mange år, eller man bruker det som sparing til noe spesielt.

Arctic Nordic Equities er vårt nordiske aksjefond. Fondet investerer i en diversifisert portefølje på tvers av de nordiske landene og industriene. Dette er et fond med fokus på bærekraftig investeringer og fremtidig verdiskapning. Fondet forvaltes av et erfarent forvaltningsteam som har levert gode resultater*. Mer om fondet finner du her: Arctic Nordic Equities

Ønsker du å gi bort fondsandeler i gave?

1. Gjør deg kjent med fondet du ønsker å investere i (gi bort fondsandeler i).
2. Gå inn på egen aksjesparekonto eller opprett en ny hvis du ikke har fra før: Ny kundekonto
3. Opprett en ny aksjesparekonto, som du kan navngi med barnets navn.
4. Invester online og følg fondets utvikling via vår onlineportal. Husk at fondssparing bør ha minimum fem års horisont.

 Fondsinvestering - det er nå vi skaper verdier for fremtiden!

For spørsmål knyttet til kunderegistrering og tegning, ta kontakt med fundinvestor.aam@arctic.com 

 *Merk at historisk avkastning ikke er en garanti for fremtidig avkastning.

Biotech Investments

Biotech - Healthy returns from transforming medicine

Biotech is a topic which we all came to know on the back of last year’s global outbreak of the COVID-19 pandemic and the vaccine which quite rapidly was developed due to the long-term work put down in the years prior to the pandemic.    

But biotech is also central in the global megatrend of changing demographics and increase in global life expectancy. The trend of increasingly age-related diseases such as dementia, but also cancer and cardiovascular diseases, has caused an increased demand for treatments – and interest in the biotech sector as investment area.   

Tune in to listen to the conversation we had with Ulrica Slåne Bjerke, the investment manager of Arctic Aurora Biotech Select and Arctic Aurora LifeScience, on the topic.  

The video is recorded in English. Length 14:22 min.

Hvorfor rentefond

Hvordan investere når inflasjon og renter stiger?

Høyeste inflasjon siden 2008 gir betydelig negativ realrente på bankkonto
Inflasjonen (prisveksten) i de store vestlige økonomiene har gjort et kraftig hopp gjennom 2021 godt ledet av USA. I november ble «headline» inflasjon i USA på hele 6,8%, mens tilsvarende norsk inflasjon økte med 5,1%. Dette er den høyeste registrerte inflasjonen i Norge siden 2008.

Graf: Årlig headline KPI (konsumprisindeksen) i Norge for perioden 1980 til nov. 2021

Økte renter gjennom 2022 og 2023
I lang tid var flere av de store sentralbankene klare på at økningen i inflasjonen måtte ansees for å være midlertidig. Nå har imidlertid den amerikanske sentralbanken(FED) snudd i sitt syn på inflasjonen, og har pensjonert ordet «transatory». For å bekjempe inflasjonen ønsker de nå å komme i gang med å heve rentene raskt, men før de kan gjøre dette må de avslutte sine verdipapirkjøp (tapering). På sitt møte i desember dobblet de derfor takten for tapering, vil dermed være klare til å heve rentene allerede i mai 2022. FED legger nå opp til 3 rentehevinger i 2022 og ytterligere 3 i 2023.

Flere sentralbanker deler nå FED sitt syn på tiltagende inflasjonspress og den engelske sentralbanken (BOE) valgte derfor å heve renten på sitt møte i desember. Den europeiske sentralbanken (ECB) var mer forsiktig på tross av at også de reviderte inflasjonsutsiktene betydelig opp. ECB legger opp til å avslutte sitt kriseprogram (PEPP) i løpet mars 2022, mens en renteheving trolig ikke vil kommer før i 2023.

Her hjemme valgte Norges Bank å heve renten til 0,5% på sitt møte i desember. Det var stor usikkerhet i forkant om banken faktisk ville utsette rentehevingen pga Omikron, men de holdt seg til planen. Det forventes nå ytterligere 5 hevinger de kommende to årene. Bankens anslag for kjerneinflasjon ble økt og de ser nå for seg at den vil komme opp til målet på 2% innen tredjekvartal 2022.

Med en inflasjon på 2% skal også norske lange 10 års renter opp fra dagens nivå.

Bankkonto er ikke stedet å gjemme seg
I dag ligger pengemarkedsrenten i Norge på 0,8% (Nibor) mens vi har en vesentlig høyere inflasjon. Det vil si at vi har en negativ realrente (nominell rente minus inflasjon).  I en verden med negative realrenter er cash IKKE King, og det lønner seg ikke å ha penger på bankkonto til om lag 0% rente. Konsekvensen av en slik beslutning er at din formue og forringes.

Arctic Return er et trygt sted for sparepengene dine og med god forventet avkastning
Arctic Return er et lavrisiko-rentefond med kort rentebinding. Fondet investerer hovedsakelig i flytende renteobligasjoner (FRN) og har en rentebinding som ligger rundt tre måneder.

Arctic Return investerer i rentebærende papirer som obligasjoner og sertifikater i det nordiske markedet. Kredittkvaliteten i fondet er høy og skal til enhver tid, i gjennomsnitt, være vurdert til Investment Grade. Fondet er et UCITS fond, som betyr at fondet følger strenge regler i forhold til diversifisering av porteføljen.

Arctic Return har levert en svært stabil og konkurransedyktig avkastning siden oppstart.

Den løpende avkastningen i fondet ligger nå på 2,2%, men den vil øke 3% mot slutten av 2022 gitt at Norges Bank hever renten 4 ganger de kommende 12 månedene.

Arctic Return er et godt alternativ til pengemarkedsfond og sparekonto i bank, og har levert vesentlig bedre avkastning enn bankinnskudd hvert år siden oppstart i 2010, kun med ett unntak (2015).

Arctic Return har 5 stjerner hos Morningstar på 3, 5 og 10 års historikk.

Morningstar kåret Arctic Asset Management til det beste renteteamet i Norge, både i 2020 og 2021.

Obligasjonsskolen

Mange synes renteinvesteringer kan være vanskelig å forstå. Vi forsøker å hjelpe til på forståelsen med en samling videosnutter der Vegard Kjølhamar, forvalter på renteteamet, gir litt grunnleggende informasjon om obligasjoner og egenskaper ved denne type investeringer. Vi håper dette kan være til nytte når man skal vurdere investeringer i rentefond.

Hva er en obligasjon?

En obligasjon er et lån.

Et selskaps prosjekter kan finansieres av egenkapital eller gjeld. De to vanligste formene for finansiering er banklån og obligasjonslån.

Ved et banklån er det banken som låner ut pengene og dermed blir långiver til selskapet. Selskapet betaler renter og avdrag til banken.

Ved et obligasjonslån utsteder selskapet en obligasjon. Obligasjonen er et verdipapir med en låneavtale, som investorer kan kjøpe. Investorene låner dermed ut penger og blir långiver til selskapet. Selskapet betaler så renter til investorene gjennom lånets løpetid. Obligasjonslån betaler vanligvis ikke avdrag så ved lånets forfall betales hele lånesummen tilbake til investorene.

Obligasjoner er et verdipapir som kan omsettes i annenhåndsmarkedet.

Obligasjoner kan kjøpes og selges også etter at de er utstedt, tilsvarende som ved kjøp og salg av aksjer.

En investor mottar rentebetalinger fra selskapet så lenge investorene eier obligasjonsandeler. Prisen på obligasjonsandelene er basert på forventet fremtidige innbetalinger fra selskapet i form av renter og tilbakebetaling av lånet. Hvis en investor selger sine andeler til en ny investor, er det den nye investoren som blir selskapets motpart, og som vil motta de fremtidige rentebetalingene. De investorene som eier andeler når obligasjonen forfaller, vil også få tilbakebetalt obligasjonslånet fra selskapet (også kalt hovedstol).

Markedets karakteristikker gjør at de fleste bør investere i obligasjonsfond fremfor enkeltobligasjoner.

I motsetning til aksjer, som ofte handles på børs, handles obligasjoner direkte med obligasjonsmeglere per telefon eller i egne chatkanaler. Obligasjonsmarkedet er derfor mindre tilgjengelig for enkeltinvestorer, og kompleksiteten ved å gjøre direktehandler gjør at kravet til minsteinvesteringer ofte er høyt.

Investorene i obligasjoner er som regel spesialiserte obligasjonsfond, som Arctic sine rentefond, andre typer investeringsfond, pensjonskasser. Enkelte privatinvestorer som investerer større beløp, handler også obligasjoner direkte. 

Et godt alternativ for de fleste investorer er å investere i obligasjonsfond, som Arctics rentefond. Der er kravet til minsteinnskudd lavt, og man får god diversifisering på obligasjonsporteføljen. Man er derfor ikke like avhengig av at enkeltlån betaler som planlagt, og at fondet reinvesterer renter og lånebeløp fortløpende, ettersom disse betales fra de respektive selskapene.

Hva er et obligasjonsfond?

Et obligasjonsfond investerer i flere enkeltstående obligasjoner

Obligasjonsfond kjøper andeler i mange, forskjellige obligasjoner. Disse betales med pengene som fondsinvestorene har betalt inn til fondet. Ved å investere i flere ulike obligasjoner har fondet lånt ut penger til flere forskjellige selskaper, heller enn å låne ut alle pengene til ett selskap. Fondet gir dermed investorene eksponering mot en diversifisert portefølje av obligasjonslån. Investorens risiko for svingninger og tap av investert kapital blir derfor langt lavere enn ved å kun investere i en obligasjon, fordi man er mindre avhengig av at hver obligasjon leverer som forventet.

Arctic har tre ulike rentefond med ulik risiko- og avkastningsprofil.

Forventet risiko og avkastning henger som hovedregel sammen. Sterke selskaper med stor sannsynlighet for å overholde sine betalingsforpliktelser, får som hovedregel lavere rente på lånene sine enn selskaper som man ikke med like stor sikkerhet forventer at betaler forpliktelsene sine til avtalt tid.  Fordi avkastningen til obligasjonsinvestorer er basert på renten som selskapene betaler, vil man forvente å få noe høyere avkastning (rente) dersom man tar noe høyere risiko.

Arctic Asset Management har i dag tre rentefond (obligasjonsfond), som alle har ulike risiko- og avkastningsprofiler. 

Arctic Nordic Investment Grade investerer i de tryggeste selskapsobligasjonene – såkalt ‘investment grade’-obligasjoner. Disse obligasjonene er lån mot solide bedrifter og svinger lite i kurs.

Arctic Return er et likviditetsfond som investerer i selskapsobligasjoner med kort tid til forfall. Fondet forventes å gi en avkastning noe over vårt investment grade-fond. Dette er et godt alternativ til en sparekonto i bank, men med en høyere forventet avkastning.

Arctic Nordic Corporate Bond er et kredittfond med medium risiko. Dette fondet har høyest forventet avkastning av våre obligasjonsfond, men vil også svinge mer i verdi. Forventede svingninger er allikevel betydelig lavere enn for aksjefond.

Obligasjoner vs. aksjer

Obligasjoner er forskjellige fra aksjer ved at avkastningen er forhåndsbestemt.

For et obligasjonslån er rentebetalingene og tidspunktet for tilbakebetaling av lånet regulert i obligasjonsavtalen. Avkastningen til obligasjonsinvestoren er et resultat av renten på obligasjonen og prisen investoren betaler for obligasjonsandelene sine.

For en aksjeinvestor bestemmes avkastningen av utbytte fra selskapet og kursutviklingen på aksjen. Her er det derimot ingen krav til at selskapet skal betale utbytte, når det utbytte skal utbetales, eller hvor store de eventuelt skal være.

Mens obligasjonsinvestoren vet at hun skal motta faste betalinger, og at det investerte beløpet skal tilbakebetales ved forfallstidspunktet, så vet ikke aksjonærene hvilke verdier de vil motta. Som aksjonær sitter man igjen med den resterende verdien i selskapet etter at kreditorene (eks. bankene og obligasjonsinvestorene) har fått sitt.

Obligasjoner prioriteres foran aksjekapitalen.

Før aksjonærene kan ta ut utbytte fra selskapet, så må selskapet ha betalt rentene og avdragene sine for den respektive perioden. På den måten sikrer man at de som har lånt ut penger til selskapet, skal få betalt tilbake det de har krav på. Dette kalles prioritet. Hvis selskapet går konkurs, vil obligasjonseierne derfor ha krav på sine penger før aksjonærene.

Rentebetalingen

Avkastningen til en obligasjon kommer hovedsakelig fra to elementer; rentebetaling og kursutvikling. Kjøper du obligasjonen når den blir utstedt og holder til den forfaller vil obligasjonens underliggende rente være din avkastning. Kjøper og/eller selger du obligasjonen underveis i dens løpetid, så vil kursutviklingen også være med på å bestemme avkastningen.

Rentebetalingen deles opp i to deler. Den ene delen reflekterer underliggende markedsrente. For norske obligasjoner er dette som regel tre måneders Nibor. Den andre delen, risikopåslaget, reflekterer risikopåslaget investorene ønsker for å låne ut penger til bedriften utover den underliggende markedsrenten. Dette risikopåslaget kalles gjerne for ‘spreaden.’ Jo mer risikabel bedriften er, jo høyere vil risikopåslaget være.

Renten settes av et marked av investorer som ved hver obligasjonsutstedelse er med på å sette risikopåslaget i rentebetalingen. Det kommer selskapet (låntaker) og investorene (långiver) fram til gjennom en auksjonsprosess som holdes av meglerhus.

Bedriften (låntaker) kan velge fast eller flytende rente. I Norden er flytende rente mest vanlig. Ved flytende rente vil den underliggende markedsrenten (Nibor), og derfor obligasjonens rente, endre seg gjennom løpetiden. Mens for en fastrenteobligasjon vil renten holdes fast gjennom løpetiden.

En bedrifts flytende rente kan for eksempel være Nibor + 4%. Hvis Nibor er 1%, vil rentebetalingen være 1% + 4% = 5% per år.

Stiger den underliggende pengemarkedsrenten til 2%, så vil rentebetalingen bli 6%. Mens hvis den underliggende rente faller til 0%, så vil rentebetalingen bli 4%.

Når renten er lav og man forventer en økning i rentenivået, så foretrekker obligasjonsinvestorene flytende renter. Da vil man forløpende få høyere renter, og med det avkastning, fordi den underliggende markedsrenten stiger.

Hvis rentenivået derimot vurderes til å være høyt, og man ser det som sannsynlig at rentenivået vil falle, vil obligasjonsinvestorene foretrekke å ha størst mulig eksponering mot obligasjoner med fastrente. På den måten vil de kunne fortsette å dra nytte av avkastningen fra høye rentenivåer selv om den underliggende markedsrenten faller.