2020 ble et solid år i kapitalmarkedene, tross koronapandemien. Kraftig fall i februar og mars ble etterfulgt av rask innhenting. I 2. halvår nådde aksjemarkedene i Norge og Norden ny all-time high. I 2020 steg fondsindeksen på Oslo Børs med 7,3 prosent, den nordiske VINX indeksen steg med 25,1 prosent (i NOK), og verdensindeksen MSCI World steg med 14,1 prosent (i lokal valuta). 

Det kom store finans- og pengepolitiske tiltak fra stater og sentralbanker. Styringsrenten ble mange steder kuttet til null, for eksempel i Norge og i USA. Makrotallene var i sum svake i vår, men fra og med juni ble de betydelig bedre enn økonomenes forventninger. Korona ga klart fall i selskapenes samlede inntjening. Resultatene for 2. og 3. kvartal ble likevel bedre enn fryktet, og inntjeningsestimatene hentet seg inn mot slutten av året. Det er nå ventet 9 prosent fall i inntjeningen for nordiske selskaper i 2020, mens det forventes 13 prosent inntjeningsvekst i 2021.

God innhenting for nordiske selskapsobligasjoner. I februar og mars førte store uttak fra nordiske kredittfond til at selskapsobligasjoner falt kraftig i kurs. I tillegg førte sterk nedgang i skandinavisk valuta relativt til dollar og euro, til at mange fond ble tvunget til å selge for å stille tilstrekkelig likviditet mot sine valutasikringer. Markedene snudde i sent mars, med avtakende smittetilfeller og kraftige tiltak fra sentralbankene. De sikre rentepapirene endte med solid positiv avkastning i 2020, mens nordisk høyrente hentet inn nær hele korona-fallet. Norges Bank, Riksbanken og US FED gikk alle til direkte kjøp av høyrenteobligasjoner. Annonseringen fra FED ga betydelig positiv effekt på kredittmarkedene. I Europa fortsatte og utvidet ECB sine kjøp av sikre selskapsobligasjoner. Global utstedelse av obligasjoner slo alle rekorder i 2020. 

Pandemien ga relative vinnere og tapere på børs. Folks lommebok skiftet fra reise og restaurantbesøk til forbruksvarer, og spareraten økte kraftig. På børsene i Norden gikk sektorene forbruksvarer (kapitalvarer) og forsyning sterkest, mens kommunikasjonstjenester (telekom) og konsumvarer (dagligvarer) gikk mindre bra. Teknologi ble en vinner på globale børser, delvis grunnet mer hjemmekontor og økt netthandel. Fornybar / ESG trenden fortsatte i aksjemarkedet. I november kom data fra store vaksinestudier. Disse viste over 90 prosent effektivitet for mRNA-baserte koronavaksiner fra Pfizer-BioNTech og Moderna. Dette bidro til oppgang, også for aksjer som var særlig hardt rammet av koronapandemien.  

Det kom mange børsnoteringer i Norge og Norden. Sterke kapitalmarkeder i 2. halvår ble benyttet til notering av nye selskaper, nedsalg og egenkapitalemisjoner. Private investorer som gruppe gjorde «come-back» på verdens børser. Noen forklaringer er økt sparing, hjemmekontor, trenden mot null-kommisjoner i USA, og nye handelsplattformer som Robinhood. 

Råvareprisene falt i februar og mars, men viste styrke mot slutten av året. Prisene på aluminium, jernmalm og kobber endte året betydelig opp, drevet av sterk etterspørsel fra Asia og lav tilbudsvekst. Oljeprisen hadde et dramatisk år. Plutselig bortfall av etterspørsel gjorde det nødvendig med store produksjonskutt fra OPEC. Drevet av spekulative posisjoner falt den amerikanske WTI-oljen for mai-levering til negativ -37 dollar dagen før kontrakten utgikk, men kontrakten fikk endelig forfall på positive +10 dollar dagen deretter. I sum falt Brent oljeprisen fra 66 til 51,8 dollar per fat i 2020. Ved årsslutt var det fremdeles stort bortfall av etterspørsel fra flybransjen.

2020 ble et robust år i verdens kapitalmarkeder, på tross av koronapandemien. Utrulling av en vaksine gir håp om ytterligere forbedring i 2021.