2021 ble et godt børsår. Hovedindeksen på Oslo Børs steg med 23,4 % og den nordiske VINX indeksen steg med 23,9 % målt i norske kroner. Oppgangen ble drevet av økt inntjening. Nettoresultatet til selskapene i den nordiske indeksen steg med 16 % år/år i 3. kvartal 2021. For helåret 2021 forventes resultatvekst på 68 % fra koronaåret 2020. Den svenske børsen steg mest i Norden med 35 % oppgang for OMX Stockholm All-Share index målt i svenske kroner. Til gjengjeld svekket svenske kroner seg med henholdsvis -7 % mot norske kroner og -2 % mot euro i 2021.

Børsoppgangen var bred. I Norden gikk det best for sektorene Helse og Finans i 2021. Nordens største selskap Novo Nordisk steg med 74 % inkludert utbytte. Oljeselskapene hadde også et godt år, Equinor fikk en totalavkastning på 66 %. Forsyning var eneste sektor i Norden med betydelig negativ avkastning i 2021; «grønne» aksjer som Ørsted og Scatec falt etter god oppgang i 2020. 

Det kom mange selskaper på børs og M&A aktiviteten var rekordhøy. 212 nye selskaper ble listet på Nasdaqs børser i Sverige, Danmark og Finland. 60 nye selskaper ble listet på Euronext Growth i Norge. Selskaper som Volvo og Autostore kom på børs i 2021. Globalt ble det gjort oppkjøp og sammenslåinger for over 5800 milliarder dollar i 2021 ifølge Refinitiv. Dette er en 64 % oppgang fra 2020.

Det var mye spekulasjon og høy risikoappetitt i globale markeder. For eksempel i kryptovaluta, blankosjekkselskaper (SPACer), og i børsnoteringer av selskaper med liten eller ingen inntjening. Bitcoin steg fra 29,000 dollar til 46,300 dollar i 2021. Dette var ned fra en topp på 67,700 dollar i november. I aksjemarkedet begynte året med kraftig oppgang for Gamestop-aksjen i USA, hvor private investorer spekulerte i at short-selgere måtte dekke seg inn.

Råvareprisene steg. Brent oljepris steg fra 52 til 78 dollar per fat. Energiprisene økte mot slutten av året, særlig i Europa hvor naturgassprisene gjorde et hopp. Prisen på metaller som aluminium og kobber steg med henholdsvis 42 % og 26 % i 2021. Matvareprisene steg også, med oppgang for hvete, ris og mais på mellom 18 % og 23 %. 

Det var trøbbel i globale verdikjeder. Mangel på halvledere ga komponentmangel og produksjonskutt, for eksempel for bilindustrien. Container-fraktratene mer enn doblet seg gjennom året, og endte 4 ganger høyere enn ved inngangen til år 2020. Sporadiske korona-nedstenginger skapte flaskehalser, dette bidro til økt inflasjon. Likevel fikk korona aldri noen stor betydning for aksjemarkedet som helhet i 2021; ei heller den smittsomme omikron varianten oppdaget mot slutten av året. 

Inflasjonen økte, men sentralbankene fortsatte sine stimulanser og først mot slutten av året kom det tegn på en strammere sentralbankpolitikk. Konsumprisene i USA økte med 6.8 % år/år per november, en markant økning fra 1.4 % ved inngangen til året. Den amerikanske sentralbanksjefen Jay Powell fremholdt likevel at inflasjonen var «transitory» (forbigående), og endret først ordlyden på sitt møte i november. FED holdt styringsrenten på rekord-lavt nivå, og frem til oktober gjorde man USD 120 milliarder i månedlige obligasjonskjøp. Disse kjøpene skal fases ut innen mars 2022. Norges Bank økte styringsrenten to ganger, fra null til 0.5 %. Norske kroner endret seg lite i 2021, med en 4 % styrking mot euro og en 3 % svekkelse mot amerikanske dollar. 

Nordisk kreditt hadde et godt år. DNBs nordiske høyrente indeks steg med 8.4 %. Obligasjoner relatert til olje og offshore hadde høyest avkastning i 2021, med økt risikoappetitt og stigende oljepriser. Investment grade kreditt i Norden hadde et mer krevende år på grunn av oppgang i lange renter. Økende korte renter i Norge gjorde det fordelaktig med kort durasjon. I 2021 ble det utstedt rekord-store volum i det nordiske obligasjonsmarkedet. Eiendomsbransjen var særlig aktiv. 

Statsrentene økte, delvis som følge av høyere inflasjon. Statsrentene steg likevel ikke så mye som inflasjonen kanskje burde tilsi. I 2021 steg amerikansk 10-årig statsrente fra 0,91 % til 1,51 %. Norsk 10-årig statsrente steg fra 0,96 % til 1,72 %. Høyere statsrenter ga negativ avkastning for statsobligasjoner i 2021.