Ledende børsindekser falt markant i juni etter at vedvarende høy inflasjon presset sentralbankene til å øke både styringsrenter og rentebaner. Samtidig ble det rapportert svakere makroøkonomiske nøkkeltall enn forventet og anslagene for global BNP-vekst ble nedjustert. Sannsynligheten for resesjon har økt. MSCI World Index falt -8,1% (NOK). Hovedindeksen på Oslo Børs, den nordiske VINX indeksen og amerikanske S&P 500 falt hhv -10,1% (NOK), -6,9% (NOK) og -8,4% (USD). S&P500 falt -20,6% (USD) i første halvår, som er det svakeste første halvår siden 1970. 

Sykliske aksjer utviklet seg svakere enn de mindre konjunkturutsatte selskapene i juni. Aksjer innen helse ledet an i Norden med en oppgang på 2,0%. Aksjer innen stabilt konsum og kommunikasjonstjenester fulgte deretter. Industri, materialer og eiendom falt mest. Eiendom fortsatte å reagere negativt på høyere rentebaner og er, som komponent i den nordiske indeksen, ned hele -36% hittil i år.  

En rekke selskaper har kommet med negative resultatvarsler før rapporteringssesongen starter i juli. Noe som kan indikere at inntjeningsforventningene ligger for høyt.  

Inflasjonen fortsatte å bite fra seg i den vestlige verden og overrasket på oppsiden. USA, Eurosonen og Norge rapporterte økning i konsumprisindeksene på hhv 8,6%, 8,1% og 5,7%, mens kjerneinflasjonen steg hhv 6.0%, 3.8% og 3.4%. Energi- og matvarepriser leder an, men inflasjonen viser seg å være relativt bredt basert.

For å bremse inflasjonen hevet en rekke sentralbanker styringsrentene i juni, flere med mer enn hva markedene hadde priset inn på forhånd. Mens sentralbankene typisk hever gradvis med 25 bp, så økte flere med 50-75 bp i juni. US Federal Reserve (Fed) hevet styringsrenten med 75 bp til 1.50-1.75% og sin rentekurve (median dot plot) med opptil 150 bp. Feds inflasjonsforventning ble økt videre og BNP-vekst anslagene redusert. 

Norges Bank overrasket markedet ved å heve styringsrenten med 50 bp til 1.25%, som et resultat av blant annet høyere forventet inflasjon, lav arbeidsledighet og svakere krone. Videre ble sentralbankens rentekurve hevet med opptil 100 bp, og toppen av kurven med 60 bp. I Sverige overrasket Riksbanken med en 50 bp heving og ytterligere heving av rentebanen etter høye inflasjonstall.  

Lange statsrenter fortsatte å stige i juni. Amerikanske, tyske, norske og svenske tiårsrenter økte med hhv 17 bp, 21 bp, 29 bp og 10 bp til hhv 3,02%, 1,33%, 3,01% og 1,68%. Mens styringsrentene ventes å øke mye de neste to årene, så er rentekurvene flate fra to år og utover. Avkastningen på 10-årige amerikanske statsobligasjoner, som i akademia gjerne blir brukt som risikofri rente, var ned -11% i første halvår. Dette er den svakeste utviklingen siden 1788 ifølge Deutsche Bank. 

I Kina fortsetter koronapandemien og en gjeldstynget eiendomssektor å by på problemer, men flere makrotall har den siste tiden kommet inn bedre enn forventet. Caixins innkjøpssjefsindeks for industrien steg fra 46 til 48. Kredittveksten har også vært sterk de siste månedene.  

Reduserte vekstutsikter bidro til nedgang i en rekke råvarer i juni. Oljeprisen var ned -4% (i USD). Naturgassprisen var ned -33% (USD) i New York. I det europeiske markedet steg naturgassprisen 66% (1-månedskontrakt i EUR/mwh i Nederland) som følge av at russiske naturgassleveranser svekket seg betydelig gjennom måneden. Kobber, aluminium og zink var ned hhv -13%, -12% og -19%. Mens forbrukerne så matvareprisene øke videre i butikkene, så falt råvareprisene for hvete, ris og mais med hhv -15%, -6% og -8% i juni. 

I kredittmarkedene var DNB Markets’ nordiske høyrenteindeks ned -2,5% i juni, og ned -3,3% hittil i år. Internasjonalt så vi at europeiske og amerikanske investment grade-kredittspreader økte med 22-31 bp.