En rekke aktivaklasser; aksjer, obligasjoner med lang durasjon og eiendom hadde alle negativ avkastning. Høy prisvekst øker investorenes diskonteringsrente og gir lavere fundamentale verdsettelser, samt at stigende renter gir bedre avkastningsalternativer i for eksempel obligasjoner. Slutten på sentralbankenes nullrenteregimer og stimulansepakker reduserte også tendensen til å spekulere, som illustrert ved størst fall i aksjer med luftige vekstanslag og negativ bunnlinje. Vi så også tilbakegang i margingjeld og kjøpsopsjoner mot amerikanske aksjer etter at de hadde nådd nye høyder i 2021. MSCI World Index (NOK) falt -5% i desember og -18% i 2022. Fondsindeksen på Oslo Børs var ned -2% i desember og -7% i 2022. Den nordiske VINX indeksen (NOK) steg 1% i desember, men falt -11% i 2022.  

Aksjer innen energisektoren ble vinneren i 2022, men viste seg å være den svakeste sektoren i Norden (MSCI Nordic) i desember etter negativ utvikling i olje- og gasspriser mot slutten av året. Stabilt konsum og helse gjør det gjerne sterkt i svake konjunkturer og endte som de to nest beste sektorene for året. I desember var det nettopp stabilt konsum og helse som ledet an sammen med kraft i Norden (MSCI Nordic).  

Innkjøpssjefsindekser for produksjonsbedrifter gikk fra å vise positiv utvikling ved inngangen til året (godt over nøytralnivået på 50) til kontraksjonsterritorie (under 50) i løpet av andre halvår. I USA (49,0 ned fra 61 ved inngangen til 2022) og Kina (49 ned fra 51 ved inngangen til 2022 (Caixin)) kom de inn svakere enn forventet mot slutten av året mens Eurosonen (48 ned fra 58 ved inngangen til 2022) oversteg forventingene og har vist bedring de siste tre månedene. Jobbmarkedet i USA fortsetter å vise styrke med fortsatt lav arbeidsledighet (3,7% i desember), flere skapte jobber enn forventet i desember og konsistent lønnsvekst over 6% i andre halvår (Atlanta Fed Wage Growth Tracker). I Kina har fokuset vært på økning i smittetilfeller og underrapporteringen av disse etter gjenåpningen. 

De fleste sentralbanker har kappes om å stramme til pengepolitikken i 2022 etter at KPI-tallene har kommet inn langt høyere enn målene og arbeidsmarkedene holder seg stramme. US Fed hevet styringsrenten med 50 bp i desember, og har da gått fra 0%-0,25% intervallet ved starten av året til 4,25%-4,5% i desember. US Fed økte ved siste møte rentebanen til å toppe ut på 5,1% i slutten av 2024. ECB og Bank of England hevet også begge med 50 bp i desember og hevet dermed total med hhv 2,5%-poeng og 3,25%-poeng i 2022. I tillegg har sentralbankene redusert, stoppet og/eller reversert aktivakjøp. 

Norges Bank nøyde seg med nye 25 bp i desember og har dermed hevet styringsrenten fra 0,5% til 2,75% i løpet av 2022. Til tross for fortsatt stramt arbeidsmarked (3,3% ledighet per november) og høy prisvekst (KPI-JAE på 5,7%) viser Norges Bank til svakere ledende indikatorer og renteoppgangens effekt på husholdninger med høy gjeldsbelastning, og indikerer kun en 25-bp-heving til. Den norske kronen svekket seg -10% mot USD, -5% mot EUR og -10% mot gull i 2022.  

Lange statsrenter steg også betydelig i 2022 selv om de falt en del tilbake i tredje kvartal. Amerikanske, tyske, norske og svenske tiårsrenter økte med hhv 2,4%, 2,8%, 1,5% og 2,2% i løpet av året til hhv 3,9%, 2,6%, 3,2% og 2,4%. Mens styringsrentene er ventet å øke noe videre det neste året så er rentekurvene flate til fallende derfra. En fallende rentekurve har vist seg å være en god, ledende resesjonsindikator, spesielt hvis 10-årsrenten er lavere enn 3-månedersrenten, noe den har vært i USA siden starten av november. 

Nordiske kredittmarkeder utviklet seg sterkt relativt til mange aktivaklasser i 2022. DNB Markets’ nordiske høyrenteindeks (NOK) var marginalt ned for året (-0,2%) etter 0,7% oppgang i desember. Shipping og energirelaterte obligasjoner var positive bidragsytere i et år med knapphet på råvarer. Eiendomsobligasjoner bidro spesielt negativt i 2022 der renteoppgangen har gitt press på eiendomspriser og gjeldsbetjeningsevne. Avkastningen til internasjonale selskapsobligasjoner ble preget av høy andel fastrentepapirer med en nedgang på -11% for både EUR og USD høyrenteobligasjoner. Kredittpåslagene for europeiske og amerikanske høyrenteobligasjoner (cash bond) økte med hhv 182 bp og 186 bp i 2022 mot 194 bp i Norden (DNB Markets High-Yield Index). 

Med den spente geopolitiske situasjonen og energikrisen i Europa så fortsetter energiprisene å være volatile. Naturgassprisen (Amsterdam en måneds termin i EUR/mwh), som toppet ut i august, var ned -47% i desember etter sterk innhenting i november. Prisen er likevel bare opp 13% i 2022, noe som viser markedenes tilpasningsevne. Europeiske lagre forventes å være tilstrekkelige for vinteren 2023 og været har vært varmere enn ventet. Oljeprisen var opp 10% til USD85/fat (brent spot) i 2022 etter en -2% nedgang i desember.  

For andre råvarepriser (alle kvotert i USD) så falt innsatsfaktorer til industrien - kobber, aluminium og zink – alle i overkant av -10% i 2022, mens innsatsfaktorer til matproduksjon – ris, soyabønner og mais – var alle opp 22-23% for året. Unntaket var hveteprisen som kun var opp 3% i 2022 til tross for utbruddet av krigen i Ukraina, der Russland og Ukraina er blant verdens største eksportører og bidrar med over 11% av global produksjon.