Vedvarende høy inflasjon med økte rentebaner, samt nedjusterte vekstforventninger, gjorde at ledende børsindekser utviklet seg i negativ retning i april. Rapporteringssesongen for første kvartal har på generell basis startet sterkt, både i Norden og i USA, ved at en stor andel av selskapene slår analytikernes forventninger. Likevel har svakere vekstutsikter blant flere av de store amerikanske teknologiselskapene bidratt negativt for amerikanske- og verdensindekser, der disse selskapene vekter tungt. Nasdaq-indeksen hadde sin verste måned siden finanskrisen i 2008, ned -13,3% i april. MSCI World Index falt -6.9%. Hovedindeksen på Oslo Børs og den nordiske VINX indeksen falt hhv -1,5% og -0,3%.  

Aksjer innen stabilt konsum ledet an i Norden med en oppgang på 9.1%. Helse- og materialaksjer fulgte deretter, mens kraft, industri og eiendom falt mest. Eiendom reagerte negativt på utsikter til høyere renter der den svenske sentralbanken mot slutten av måneden overrasket med renteheving og kraftig oppjustering av rentebanen. 

Inflasjonen fortsatte å bite seg fast i den vestlige verden og det manglet ikke på haukete kommentarer fra sentralbankene i april. USA, Eurosonen og Norge rapporterte økning i konsumprisindeksene på hhv 8.5%, 7.5% og 4.5%, der energi og matpriser var ledende. Kjerneinflasjonen var hhv 6.5%, 3% og 2.1% i samme periode.  

KPI-økning på 6% i mars gjorde at Sveriges Riksbank overrasket med å øke reporenten med 25 bp til 0.25% i april. Det er første gang siden 2014 at renten er over null. Mens sentralbanken tidligere har vært standhaftige på å holde renten på null til utgangen av 2024, økte den også rentebanen kraftig og forventer nå at renten er på 1% ved utgangen av året. 

Lange statsrenter fortsatte å stige i april. Amerikanske, tyske, norske og svenske tiårsrenter økte med hhv 60 bp, 39 bp, 22 bp og 51 bp til hhv 2.94%, 0.94%, 2.76% og 1.71%. Mens styringsrentene ventes å øke mye de neste to årene, så er rentekurvene flate fra to år og utover. 

USA overrasket med å rapportere negativ BNP vekst på -1.4% i første kvartal. Det ble i hovedsak forklart med et økende handelsunderskudd der import økte, mens eksport falt. Lavere stimulanser fra myndighetene vektet også negativt. Forbruk fra konsumenter og selskaper fortsatte å vise styrke, som gjorde at markedet ikke reagerte negativt på nyheten.   

I Kina fortsetter koronapandemien å by på problemer der nulltoleranse fører til stadige nedstengninger. Selv om innkjøpssjefsindeksen for produksjonsbedrifter falt til negativt territorium så vi ingen betydelig forverring i andre kinesiske nøkkeltall i løpet av måneden. Den svake utviklingen i Kina og lavere globale vekstforventninger kan ha bidratt til at kobber og aluminium var ned hhv 6% og 13% i USD i april. 

Krigen i Ukraina fortsetter å forstyrre energimarkedene. Statseide Gazprom stanset gassforsyningen til Bulgaria og Polen ettersom landene ikke ville betale med rubler. EU fortsetter å diskutere å forby russisk olje. Mens gassprisen var opp 27% (i USD) i april (+102% hittil i år) var oljeprisen (brent USD) flat (+38% hittil i år). 

I kredittmarkedene var DNB Markets’ nordiske høyrenteindeks opp 0.1% i april. Internasjonalt så vi både europeiske og amerikanske investment grade-kredittspreader opp 17-18 bp.